1. Flyktningsituasjonen og kommunenes rolle Asker kommunestyre, 12.04.16 Audun Kvale, Spesialrådgiver KS

3. Uforutsigbare forutsetninger 3

4. Stor nedgang fra november 2015 og januar 16 november Statsbor g. Uke 44 Uke 45 Uke 46 Total2 3652 4522 502 1. Afghanistan 817899707 2. Syria664692747 3. Irak, 4. Iran 5. Statsløs Uke 1 Uke 2 Uke 3 7. Total115101104 1. Syria22 21 2. Afghanistan 281720 3. Irak 4. Eritrea 5. Somalia

5. 11 350 flyktninger bosatt i 2015

7. Bosettingsbehov 2016 : 18 000 personer Antall asylsøkere 2016: 10 – 60 000? Bosettingsbehovet er i stor grad bestemt av de ressursene UDI har til saksbehandling. En foreløpig vurdering tilsier rundt 11 000 innvilgelser. BOSETTINGSPROGNOSE 2017: 21 000 personer 7

8. Enslige mindreårige asylsøkere 2014 og 2015 Søknader akkumulert over året – 2014 pr 6/5: 386 – 2015 pr 26/5: 559 – 2015 pr 25/9:2565 Stor økning i antall EMA under 15 år 8 Kilde: UDI

9. Den største utfordringen i 2016 Mer enn 5200 enslige mindreårige søkte asyl i Norge i 2015. Hvordan bosette 4400 enslige mindreårige innenfor dagens økonomi Usikkerhet mht bosetting av enslige mindreårige Fortsatt 80% refusjon Hvilke tilbud kan kommunene gi?

10. Vedtak i KS’ hovedstyre – EM finansiering: Det sikreste tiltaket for å oppnå rask og nødvendig økning av bosettingen av enslige mindreårige asylsøkere (EMA) i kommunene er fullfinansiering av kommunenes utgifter Kan ikke anbefale en generell omlegging til stykkprisfinansiering av bosetting av enslige mindreårige asylsøkere for alle kommuner Innenfor gjeldende bevilgning til refusjonsordningen for barnevernstiltak og det særskilte tilskuddet til bosetting av EMA bør innføres 100 pst refusjon av barnevernstiltak, med kostnadstak pr tiltak Det etableres en prøveordning fra 2016 hvor interesserte kommuner kan motta en stykkprisfinansiering av EMA til erstatning for refusjonsordning og det særskilte tilskuddet Finansieringen av EMA i barnevernets ansvar (under 15 år) bør være like god når bosetting skjer i kommunene som når BUF-etat har ansvaret for barna.

12. Den norske bosettingsmodellen fra 2001 Et samarbeid mellom KS og staten fra 2001 for å sikre rask og god bosetting KS er med å tar et ansvar for å dekke årlig bosettingsbehov Nedfelt i samarbeidsavtale siden 2004 – 2010 Nasjonalt utvalg for bosetting Stat – KS/kommuner Ny avtale fra april 2013 FORUTSETNINGEN FOR KS ROLLE: - Frivillighet for kommunene - Gode rammebetingelser

13. Alternative modeller : Staten tildeler DANMARK: Staten tildeler et antall årlig De største kommunen bosetter ikke Alle andre får tildelt et årlig antall Kort frist for bosetting av de enkelte – hvis ikke plasseres de på hotell KONSEKVENSER: Kommunal medbestemmelse: Nei Forutsigbarhet: I liten grad Midlertidig boligplassering Store utgifter for hotellopphold Kommuner med godt kvalifiseringstilbud bosetter ikke

14. Alt. : Flyktninger velger selv kommune SVERIGE: Alle kan flytte ut til bekjente fra de søker asyl Rett til bosetting i kommunen hvis de får opphold Stor tilstrømning til de mest populære kommunene De øvrige i asylmottak, bosettes etter avtale. Konsekvenser Kommunal medbestemmelse: Nei Liten forutsigbarhet Mange kommuner gjør ikke avtale med staten pga tilflytting Stor konsentrasjon, sosiale problemer, trangboddhet Staten har overtatt introduksjonsprogrammene

16. Alt 3: Kommunene fatter årlige vedtak NORGE: Kommunal medbestemmelse: JA Forutsigbarhet: JA Politisk forankring Planlegging Gode finansieringsordninger God integrering HVA NÅR TALLENE ØKER?

17. Viktige tilskuddsordninger Regler for bostøtte fra Husbanken -Introduksjonsstønaden Tilskudd for kommuner med asylmottak - vertskommunetilskuddet - tilskudd til norskopplæring for asylsøkere - tilskudd til grunnskoleopplæring for barn av asylsøkere Integreringstils kuddet - - tilskudd til norskopplæring, VO re Tilskudd til enslige mindre- årige. Tilskudd til enslige mindre- årige. Tilskudd til funksjons hemmede Barnehagetilskudd for nyankomne Husbankens ordninger Eldre- tilskudd Eldre- tilskudd

18. Utgiftsområder administrasjon av flyktningarbeidet

19. Utvikling av Integreringstilskuddet

20. Introduksjonsordningen Kjernen i kommunenes integreringsarbeid siden 2004 Norskopplæring og arbeidsrettede tiltak Prinsippet om flyktningenes egeninnsats sentralt – stønad knyttet til egen arbeidsinnsats og ikke til familiesituasjon (som tidligere) Større evaluering i regi av Fafo, våren 2016

21. Introduksjonsordningen: Resultatutvikling 2006 - 14 Stabile resultater over tid: Gode resultater sammenlignet med våre naboland – men hva med dem som ikke kommer i arbeid?

22. Nasjonale føringer nå:

23. … og innspill fra KS

24. Ny melding om integreringspolitikken kommer 11. mai

25. KS’ budskap til regjeringen ifbm integreringsmeldingen - highligts: 1.Kommunal medbestemmelse ved opprettelse av asylmottak 2.Kartlegging av kompetanse i mottak viktig 3.Unngå ensidig prioritering av utsendelsessaker 4.Fleksibel bosetting - i nærområder til mottak 5.Tilrettelegge for «hurtigspor» til arbeid 6.Mer arbeidsrettede program – og økonomiske insentiver for dette 7.Integrering er ressurskrevende og komplekst. Dette må erkjennes. Hele innspillet kan leses på www.ks.no

26. Bedre opplæring for voksne med svakere grunnleggende ferdigheter ● Bedre muligheter for videregående opplæring ● Bedre kvalitet i særskilte tilbud til innvandrere

27. Dette vet vi: Dokumenterte suksessfaktorer for intro Tidlig arbeidsretting av kvalifiseringsløpet Differensierte introduksjonsprogram Nok ressurser og tydelig prioritering fra kommuneledelsen Rett kompetanse hos ledelse og ansatte Hovedinnsatsen (og pengene) bør settes inn tidlig Samarbeid: kommunen, NAV og lokalt næringsliv – felles mål om arbeid Tydelig plan for integreringsarbeidet med resultatfokus – etterspør resultatene!

28. Audun Kvale, audun.kvale@ks.no Tlf: 241 36 476audun.kvale@ks.no