1 Velkommen !. 2 Studenten skal ha god kunnskap om:  Formuesforholdet under ekteskapet, herunder reglene om ektefellers råderett, gjeldsansvar og gaveoverføringer.

1 Velkommen !

2 Studenten skal ha god kunnskap om:  Formuesforholdet under ekteskapet, herunder reglene om ektefellers råderett, gjeldsansvar og gaveoverføringer.  Fastlegging av eierforhold i ekteskap og samboerforhold  Avtaler mellom ektefeller, herunder adgangen til å avtale alternative formuesordninger til ekteskapslovens normalordning, samt lemping av avtaler.  Oppgjørsreglene ved ekteskapets opphør, både når partene har felleseie og ved særeie  Formuesforholdet mellom samboere, og det økonomiske oppgjøret ved samboerforholdets opphør Studenten skal ha kunnskap om: Vilkårene for ekteskapets inngåelse og oppløsning samt reglene om ektefellers underholdsplikt Hovedlinjer i lovvalgsreglene (internasjonal privatrett) Hovedreglene om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samværsrett

3 Peter Lødrup og Tone Sverdrup, Familieretten, 8. utgave 2016, alternativt 7. utgave 2011. Følgende avsnitt vil, sammen med utdraget fra Parkinsons bok, dekke læringskravene: § 1 I-VI, § 2 III, § 3, § 5 I-IV og VII, § 6 I, V, VI og X, § 7 I-II, § 8 I-II, §§ 9-19, § 20 I-IV, § 21, § 22, § 23 I, § 24, §§ 27-28, § 29 I-III, §§ 31- § 32. 2. Patrick Parkinson, Family Law and the Indissolubility of Parenthood, Part Six: The Future of Family Law, Cambridge University Press, 2011 (s. 269- 279).

4 Ekteskapsloven 4. juli 1991 nr. 47 (el.) Skifteloven 21. februar 1930 (sl.) Arveloven 3. mars 1972 nr. 5 (al.) Husstandsfellesskapsloven 4. juli 1991 nr. 45 Barneloven 8. april 1981 nr. 7 (bl.) Grunnloven § 102 (familieliv) og § 104 (barn) EMK (Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen) BK (FNs barnekonvensjon)

5 Andre aktuelle lover: Sameieloven 18. juni 1965 nr. 6 (saml.) Dekningsloven 8. juni 1984 nr. 59 (deknl.) Forsikringsavtaleloven 16. juni 1989 nr. 69 (fal.) Avtaleloven 31. mai 1918 nr. 4 (avtl.)

6 Rettskildebildet ellers Lovforarbeider Rettspraksis Litteratur Reelle hensyn

7 Ekteskap og samboerskap To selvstendige individer som lever i et livsfellesskap Hva er problemet? Kan de ikke ha atskilt økonomi?

8 Inntekt = forbruk + investering/sparing

9 300 000 forbruk 300 000 forbruk Marte tjener 300 000 kr. per år, Peder tjener 400 000 kr. etter skatt De dekker forbruksutgiftene (600 000 kr) med en halvpart hver. Etter fem år: Peder har spart seg opp en halv million kr. Marte har ikke spart opp noe. De spiser samme mat, samme ferier, samme bolig og barn. Kunne Marte ha gjort noe annerledes? Kunne Marte ha gjort noe annerledes? 100 000 Marte 300’ Peder 400’ spare Et par utgjør et forbruksfellesskap

Et annet problem Partenes arbeidsinnsats kan være like stor på et hvilket som helst gitt tidspunkt, likevel oppstår ulikheter over tid fordi den enes arbeidsinnsats konsumeres, mens den andres også investeres.

Hus- og omsorgsarbeid Forbruksutgifter Eien- dom Inntekt Investert Arbeids- og utgiftsfordeling i familien Eier ca. like mye IDEALET Konsumert

Hus- og omsorgsarbeid Forbruksutgifter Eien- dom Inntekt Konsumert Blir eier av lite REALITETEN (?) Arbeids- og utgiftsfordeling i familien

Hus- og omsorgsarbeid Forbruksutgifter Eien- dom Konsumert Norge: Indirekte bidrag kan gi medeiendomsrett Kan bli eier av like mye Muliggjør den andres inntekt Muliggjør den andres investeringer Inntekt

Trenger vi lovgivning? Mot: De er to selvstendige individer Begge har inntekt De bør selv ha ansvaret for sin egen økonomi og egen sparing De kan inngå avtaler hvis det trengs Staten bør derfor ikke blande seg inn i hvordan ektepar/samboere ordner seg økonomisk ved opphør For: De lever i et forbruksfellesskap (må spise samme mat, ha samme ferier, boutgifter) Og et arbeidsfellesskap: (Hvis en tar mer av hjemmearbeidet, kan den andre kan gjøre mindre.) Investeringsenhet: Har bare råd til å investere i én bolig. (Hvis den ene eier fra før, vil den andre ofte ikke spare)

16 Under samlivet Hvem skal betale gjelden? To motstridende hensyn: Hensynet til at de er to selvstendige individer, og hensynet til det fellesskapet de har sammen

17 Hvordan skal de dele formuen når de går fra hverandre?

Ett problem: De utgjør også et investeringsfellesskap : Marte arver hus og hytte Lars flytter inn, de får to barn og bor der i 21 år. Så vil Marte skilles. Det meste av inntekten deres har gått til forbruk – de hadde jo «basisgodene» Lars er nå blitt 56 år og eier nesten ingen ting.  Ikke dele noe?  Dele etter innsats?  Dele likt det som er skapt under ekteskapet? Hva skulle Lars ha gjort annerledes? Likedeling av det som er skapt under ekteskapet? I så fall: Hva skulle Lars ha gjort annerledes?

Et par utgjør et forbruksfellesskap, et arbeidsfellesskap og en investeringsenhet Samtidig er de to selvstendige individer som må ha et ansvar for egen økonomi og egen skjebne

20 Kan de selv løse problemene ved å inngå avtaler, slik at lovgivning er unødvendig? I markedet trengs avtalen for å få utvekslet ytelser. Ikke slik her: De har blitt et par og flyttet sammen – uten avtale. Avtalen er altså ikke nødvendig for forholdets eksistens Det er også vanskelig å forhandle seg frem til en løsning: De er som to personer på en øde øy: Bare én person å inngå avtale med.

21 Autonomien ivaretatt under ekteskapet: Konas felleseie Mannens felleseie Fellesskapshensynet ivaretatt ved opphør: 1/2 Felleseie- ordningen Grunntanken bak de nordiske ekteskapslovene: gjeld Gjeld formue gjeld formue

22 NORGE har fått skjevdelingsregelen SVERIGE, DANMARK, FINLAND, ISLAND I dag: Ved ekteskapets opphør Ektefelle B’s felleseie Ektefelle As felleseie (giftorättsgods) Ektefelle B’s felleseie Ektefelle A’s felleseie 1/2 Arv, gave, eide før gjeld Skapt under ekteskapet Samlet nettoformue 1/2 gjeld

23 Hva er et ekteskap? En forbindelse mellom to personer som inngås i bestemte former (kalt vigsel) og som samfunnet gir sin autorisasjon og tillegger visse rettsvirkninger

24 Felles ekteskapslov for heterofile og homofile vedtatt i 2008 Partnerskapsloven 1993 ble opphevet Ingen partnerskap kan inngås i fremtiden Bestående partnerskap fortsetter – regulert av el. § 95 Partnerskap kan - ved enighet - omgjøres til ekteskap, § 95 fjerde ledd Ekteskapsloven § 1. Kjønn To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap.

25 Vilkår for å inngå ekteskap Materielle vilkår: Eksempler: § 1a (18 år), § 3 (ikke nær slekt), § 4 (bigami) § 5a (lovlig opphold) Formelle vilkår: § 11 og § 12 (krav til vigselen) Merk: Ekteskapet er IKKE ugyldig selv om disse materielle vilkårene ikke er oppfylt.

26 § 16. Ugyldighet Ekteskap er ikke inngått dersom bestemmelsene i § 11 første ledd, jf. § 12, ikke er overholdt. Det samme gjelder dersom ekteskapet ble inngått uten at det forelå gyldig prøvingsattest i henhold til § 10. Et ekteskap er ugyldig dersom prest i Den norske kirke ikke har fulgt liturgi fastsatt av Kirkemøtet. Etter begjæring fra en av partene kan ekteskapet likevel godkjennes som gyldig når særlige grunner foreligger. Slik godkjenning kan også gis når én eller begge parter er død. Departementet fastsetter hvilke fylkesmenn som skal behandle slike begjæringer. Hver av ektefellene kan reise søksmål for å få kjent ekteskapet ugyldig dersom han eller hun er blitt tvunget til å inngå ekteskapet ved rettsstridig atferd. Dette gjelder uavhengig av hvem som har utøvd tvangen. Adgangen til å reise søksmål bortfaller hvis sak ikke er reist innen seks måneder etter at ektefellen er blitt fri for tvangen. Søksmål kan ikke i noe tilfelle reises senere enn fem år etter ekteskapets inngåelse. Er vigsel foretatt til tross for at den ene eller begge parter var uten rettslig handleevne, kan søksmål for å få kjent ekteskapet ugyldig reises innen seks måneder etter vigselen. § 28 første ledd, jf tredje ledd gjelder tilsvarende. En verge kan reise søksmål på vegne av en ektefelle som mangler rettslig handleevne.

27 Ugyldige ekteskap § 16 Formelt ugyldige: § 16.1 Materielt ugyldige: Tvang: § 16.3, (jf. § 1a) Rettslig handleevne: § 16.5 Ugyldige ekteskap ”oppløses” ikke, for rettslig sett har de ikke eksistert og det skjer derfor heller ingen deling av formuen.

28 § 24. Oppløsning av ekteskap som er inngått i strid med § 3 eller § 4. Hver av ektefellene kan kreve ekteskapet oppløst dersom det er inngått i strid med § 3 eller § 4. Reiser ingen av ektefellene sak, skal fylkesmannen reise sak for å få ekteskapet oppløst. Dersom sterke grunner taler for det, kan fylkesmannen likevel beslutte at sak ikke skal reises eller at saksanlegg skal utsettes. En ektefelle kan kreve skilsmisse når den andre ektefellen har inngått nytt ekteskap i strid med § 4. Nytt ekteskap i strid med § 4 kan ikke kreves oppløst etter første eller andre ledd dersom det tidligere ekteskapet er blitt oppløst.

29 Oppløsning av ekteskapet Ekteskapet kan oppløses på tre måter:  dødsfall  skilsmisse  oppløsning etter el. § 24.1 og 2. ledd (har samme virkninger som skilsmisse)

30 Vilkår for skilsmisse Fire veier til skilsmisse, jfr. § 19: 1.etter forutgående separasjon (ett år) jfr. § 21 2.etter samlivsbrudd (to år) § 22 3.direkte etter § 23 (overgrep, tvangsekteskap) 4.direkte etter § 24 tredje ledd

31 Virkningene av skilsmisse 1.Ekteskapet opphører - kan gifte seg på nytt 2.Hvis ikke forutgående separasjon: de samme rettsvirkninger som nevnt under separasjon.

32 Separasjon - § 20  også kalt legal separasjon  må kreves (av den ene eller begge) Merk: Ingen begrunnelse nødvendig  ekteskapet består, men de fleste virkningene av ekteskapet opphører  Bortfall av separasjon: § 20.2 ”uten rettsvirkning” hvis de fortsetter eller gjenopptar samlivet. Kortvarige forsøk o.k.

33 §20. Separasjon. En ektefelle som ikke finner å kunne fortsette samlivet, kan kreve separasjon. En separasjon blir uten rettsvirkning dersom ektefellene fortsetter eller gjenopptar samlivet. Samliv i en overgangstid inntil samlivet blir brutt, eller kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet, har likevel ikke denne virkningen. §21. Skilsmisse etter separasjon. Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse når de har vært separert i minst ett år.

34 Sentrale virkninger av separasjon 1.Gir adgang til senere skilsmisse, jfr. § 21. 2.Kan kreve at felleseiet deles, jfr. § 57.2 bokstav a. 3.Legalarveretten og rett til uskifte faller bort, al. § 8, jfr. § 66 nr. 3. Det samme gjelder rett til forsikringssum etter fal. § 15-1 2. ledd. 4.Rådighetsinnskrenkningene i §§ 32 og 33 faller bort m.h.t særeie, § 34.2 5.Representasjonsretten bortfaller, jfr. § 41 "under samlivet". 6.Underholdsplikten etter § 38 opphører, jfr. 79 første ledd. (Skjer ved samlivsbruddet, dersom det inntreffer først, jfr. 2. pkt.) Men bidragsplikt etter § 79 annet og tredje ledd. 7.Barnas stilling må avklares, jf. bl. §§ 34, 36 og 56.

35 §22. Skilsmisse etter samlivsbrudd. samlivet har vært brutt Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse dersom samlivet har vært brutt i minst to år. Mer enn bare fraflytting: brudd i selve forholdet

36 Sentrale virkninger av samlivsbrudd 1.Gir rett til skilsmisse etter to år, § 22 2.Formue og gjeld etter samlivsbrudd tas ikke med i delingsgrunnlaget, § 60.1 3.Representasjonsrett bortfaller, jfr. § 41 "under samlivet" 4.Underholdsplikt etter § 38 bortfaller, jfr. § 79, men bidrag kan pålegges etter § 79 annet og tredje ledd. 5.Barnas stilling må avklares, jf. bl. §§ 34, 36 og 56.

37 Autonomihensyn ivaretatt under ekteskapet: Konas felleseie Mannens felleseie Fellesskapshensyn ivaretatt ved opphør: 1/2 FELLESEIE- ORDNINGEN Grunntanken bak de nordiske ekteskapslovene på 1920-tallet: gjeld Gjeld gjeld

38 mer Under ekteskapet – mer fellesskap: Martes felleseie Peders felleseie mindre Ved opphør – mindre fellesskap: I dag: Systemet det samme, men begge regler modifisert: Husmordommen Skjevdeling 1975 1991

39 Felleseie-ordningen har en skjevdelingsregel: Peders felleseie /brutto rådighetsdel Martes felleseie/brutto rådighetsdel 1/2 Arv, gave, eide før Arv, gave, mv gjeld Bare det som er skapt under ekteskapet, blir igjen til likedeling

BEGREPER Formuesordning Felleseie Særeie Sameie Eneeie Rådighetsdel (brutto og netto) Boslodd Delingsgrunnlag Familierettslige begreper Formuesrettslige begreper

Sameie / Eneeie Felleseie / Særeie ”EIERFORHOLDET” - om tingen eies av begge, eller den ene ”FORMUESORDNINGEN” - om verdiene kan deles likt ved opphør eller ikke Bare i ekteskap Alm. formuerett

Felleseie betyr: Nettoformuene skal i utgangpunktet likedeles ved opphør Noen formuesposter deles normalt ikke – blant annet arv og gave – men de er likevel ”felleseie”

Skjevdeling Forloddskrav Gjeldsfradrag § 59 § 61 § 58 Netto rådig- hetsdel Netto rådig- hetsdel Martes felleseie Peders felleseie Netto (NR 1 ) + Netto (NR 2 ) : 2 = Halvpart på hver Skjevdeling Forloddskrav Gjeldsfra drag Brutto rådighetsdel Brutto rådighetsdel NR aldri mindre enn 0

Det finnes bare to formuesordninger, ”felleseie” og ”særeie” Lovens normalordning er felleseie (§ 58) – særeie må avtales eller bestemmes av giver/arvelater

45 Hva er særeie?

§ 42. Avtale om unntak fra deling (særeie). Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap. …

Særeie Formuen «unntatt fra deling», § 42.1 Eieren beholder sin eiendom (og sin gjeld) dvs. et oppgjør etter eiendomsgrensene

EKTEPAKT «Alt vi to eier og senere erverver skal være særeie, bortsett fra hytta på Geilo, som skal være felleseie.»

- Vet vi ut fra denne ektepakten hvem som eier hytta på Geilo?

50 Hva vil det si at en eiendel er i sameie?

eierforhold formuesordning Alle fire kombinasjoner av eierforhold og formuesordning er mulige FelleseieSæreie Sameie Eneeie X X X X

Ektepakt Boligen i Brobekkveien 5 skal være særeie FORMUESORDNING unntatt fra likedeling

Ektepakt Boligen skal være Marte Holms særeie FORMUESORDNING EIERFORHOLD

 Eierforhold: Hvem eier hva? Eneeie : Eiendelen (tingen) eies av den ene Sameie : Eies av begge med en ideell eierandel  Formuesordning : Om formuen kan likedeles eller ikke ved opphør Felleseie : Formuen/tingen deles (dvs. likt) i utg.pkt. Særeie : Formuen deles ikke, dvs. hver tar sin eiendom

“Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie)”. Definisjonen av særeie i el. § 42 første ledd: Betyr det at verdien av en eiendel som er særeie, alltid må gå til den ene av ektefellene?

Særeiebolig i sameie verdt 6 mill kr. Kona eier 2/3 Ektemannen eier 1/3 Særeie betyr oppgjør etter eiendomsgrensene - hver beholder sitt: Kona beholder 2/3 av boligen = 4 mill kr. Ektemann beholder 1/3 av boligen = 2 mill kr.

Skjevdeling Forloddskrav Gjeldsfradrag § 59 § 61 § 58 Netto rådig- hetsdel Netto rådig- hetsdel Martes felleseie Peders felleseie Netto (NR) + Netto (NR) : 2 = Halvpart på hver Skjevdeling Forloddskrav Gjeldsfra drag Brutto rådighetsdel Brutto rådighetsdel NR aldri mindre enn 0

MARTEPEDER NR + NR = Sum : 2 = Halvpart på hver (boslodd) § 58.1 Brutto rådighetsdel (BR) - Forloddskrav § 61 - Skjevdelingskrav § 59 = Delingsgrunnlaget - Gjeldsavleggelse § 58 = Netto rådighetsdel (NR) Brutto rådighetsdel (BR) - Forloddskrav § 61 - Skjevdelingskrav § 59 = = Delingsgrunnlaget - Gjeldsavleggelse § 58 ) = Netto rådighetsdel (NR)

 Brutto rådighetsdel (BR) : All formue som en ektefelle eier som er felleseie  Netto rådighetsdel (NR) : En ektefelles felleseieformue etter at forloddskrav, skjevdelingskrav og gjeld er trukket fra ved skifteoppgjøret  Boslodd : Det beløpet som ektefellen får på skiftet. (To betydninger: enten halvparten av de to netto rådighetsdelene, eller det hver av dem får totalt på skiftet) 60

 Penger og hjemmearbeid er likeverdige former for forsørgelse  Yter etter evne  Bare under samlivet, jf. § 79 61

 Behovet må normalt skyldes ekteskapet, § 79  Utmåles etter evne og behov, § 80  Normalt tidsbegrenset, til 3 år, § 81 62

Neste gang tar vi for oss: Rådighet Gjeldsansvar Eierforhold Familierettsboken §§ 10, 11 og 12 Familierettsboken §§ 10, 11 og 12

Rådighet Gjeldsansvar Eierforhold Familierettsboken §§ 10, 11 og 12

65 Autonomien ivaretatt under ekteskapet: Konas felleseie Mannens felleseie Fellesskapet ivaretatt ved opphør: 1/2 Felleseie- ordningen Grunntanken bak de nordiske ekteskapslovene: gjeld Gjeld formue gjeld formue

EKTEPAKT Landstedet på Stord skal være særeie.

-Vet vi ut fra denne avtalen hvem som eier landstedet på Stord? - må det være eid av den ene?

Ektepakt Boligen skal være Marte Holms særeie FORMUESORDNING EIERFORHOLD

Hovedregel: Hovedregel: Råder fritt, dvs. som før, el. § 31.1 Unntak: Unntak: Krav om samtykke, el. §§ 32 og 33

§31 Hovedregelen om ektefellers råderett. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet. Jf. § 32 og 33.

72 Autonomihensynet ivaretatt under ekteskapet: Ektefelle A’s felleseie Ektefelle B’s felleseie Fellesskapshensynet ivaretatt ved opphør: 1/2 FELLESEIE- ORDNINGEN gjeld Gjeld gjeld

§32 Råderetten over felles bolig En ektefelle kan ikke uten skriftlig samtykke fra den andre ektefellen: a. Overdra, pantsette, forpakte bort, eller inngå eller si opp en leie- eller framleieavtale for en eiendom som brukes som felles bolig. b. Overdra, pantsette en andel, aksje eller obligasjon som leieretten til felles bolig er knyttet til. Dersom samtykke blir nektet eller ikke kan skaffes innen rimelig tid, kan ektefellen eller den andre parten i avtalen kreve at tingretten avgjør spørsmålet om disposisjonen skal tillates. Tillatelse skal gis hvis retten finner at det ikke foreligger rimelig grunn for den andre ektefellen til å nekte samtykke. Avgjørelsen treffes ved kjennelse. Bestemmelsene i skifteloven fjerde kapittel får tilsvarende anvendelse.

Tolke «felles bolig» El. § 34

§ 33. Råderetten over vanlig innbo m v. En ektefelle kan ikke uten samtykke fra den andre ektefellen overdra, leie bort eller pantsette vanlig innbo i det felles hjemmet eller gjenstander som er bestemt til bruk for barna. Bestemmelsen i § 32 andre ledd gjelder tilsvarende.

Uttrykk som kan tolkes ”råde” = disponere faktisk og rettslig ”felles bolig” = ekteparets faste tilholdssted ”eiendom” som brukes = hele gårdsbruket omfattes ”vanlig” innbo = både et objektivt og et subjektiv element

Gjelder §§ 32 og 33 bare for felleseie, eller også for særeie?

§ 35. Omstøtelse av ulovlige disposisjoner. Har en ektefelle handlet i strid med § 32 eller § 33, kan den andre ektefellen kreve avtalen omstøtt ved dom. En avtale som omfattes av § 33, kan likevel ikke omstøtes dersom den andre parten ved overleveringen hadde rimelig grunn til å tro at ektefellen hadde rett til å inngå avtalen. Søksmål må reises innen seks måneder etter at ektefellen fikk kunnskap om avtalen, og senest innen ett år etter tinglysingen dersom avtalen gjelder fast eiendom, eller etter overleveringen dersom den gjelder andre eiendeler.

Merk Samtykkereglene i § 32 og § 33 gir bare regler som begrenser en ektefelles rettslige råderett over egen eiendom, men gir ikke rett til å råde rettslig over den andres eiendom. Derfor: Fristene i § 35 gjelder ikke når en ektefelle disponerer urettmessig over den andres eiendom.

80 Ansvar utad, dvs. overfor kreditor: el. § 40 og § 41 Ansvar innad – dvs. ansvarsforholdet internt mellom ektefellene. (Avgjør hvem av dem som i siste instans skal dekke gjelden) Ansvar for gjeld – to former:

81 Autonomien ivaretatt under ekteskapet: Ektefelle A’s felleseie Ektefelle B’s felleseie Grunntanken bak de nordiske ekteskapslovene: gjeld

82 Gjeldsansvaret utad Hovedregel: Hovedregel: En ektefelle kan ikke forplikte den andre, § 40 Suppleres av dekningsloven 2-2: Kreditor kan bare ta beslag i det som tilhører debitor. Unntak: Unntak: Representasjonsregelen i § 41

§ 40. Hovedregelen om ektefellenes ansvar for gjeld. En ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen hvis det ikke er særskilt hjemmel for det. Jf. § 41

Hovedregel om beslagsretten: ”Når ikke annet er fastsatt ved lov eller annen gyldig bestemmelse har fordringshaverne rett til dekning i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden og som kan selges, utleies eller på annen måte omgjøres i penger”. Dekningsloven 8. juni 1984 nr. 59 Dekningsloven § 2-2

§ 41. Rett til i visse tilfeller å inngå avtaler på begge ektefellenes ansvar. En ektefelle kan under samlivet med ansvar for begge ektefellene inngå vanlige avtaler om det daglige husholdet og oppfostringen av barna og vanlige avtaler for å dekke den enkelte ektefellens nødvendige behov. Dette gjelder også leie av felles bolig. Slike avtaler anses å være inngått med ansvar for begge ektefellene hvis ikke noe annet går fram av forholdene. Hvis den andre parten forsto eller burde ha forstått at avtalen gikk ut over det ektefellen hadde rett til etter første ledd, blir bare denne ektefellen forpliktet. Dvs. ansvaret overfor kreditor

86 § 41 - ”representasjonsregelen” Felles ansvar (solidaransvar) overfor kreditor hvis den ene stifter gjeld ved kjøp og andre avtaler til familiens underhold eller eget behov Eks: Kredittkjøp av varer, håndverkertjenester, husleie..Merk § 41 gjelder bare ansvaret utad - dvs. overfor kreditor§ 41 gjelder bare ansvaret utad - dvs. overfor kreditor gjelder bare direkte kredittgivning, dvs. hvor kjøpmannen yter kreditten (og ikke banken )gjelder bare direkte kredittgivning, dvs. hvor kjøpmannen yter kreditten (og ikke banken ) heller ikke kredittkortheller ikke kredittkort forskjell på rett og legitimasjon, jfr. annet leddforskjell på rett og legitimasjon, jfr. annet ledd

87 Gjeldsansvaret innad Dvs. hvem av ektefellene som skal dekke gjelden i forholdet mellom dem

88 Gjeldsansvar innad krever et ”særskilt rettsgrunnlag” Saml. § 9 (El. § 38) Forbrukslån: Rt. 1990 s. 1226 Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas Lån til finansiering av eiendeler: Rt. 1996 s. 1666 Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas AvtaleLov

89 Rt. 1990 s. 1226 (Lastebilforretningsdommen) Mannen hadde tatt opp lån og undertegnet gjeldsbrevet alene. Lånene var benyttet til hans lastebilforretning og felles forbruk. Kona hadde undertegnet i rubrikken for ”skyldner” på pantobligasjonen, men retten fant at det berodde på tilfeldigheter i hvilken rubrikk hun hadde satt navnet sitt. Var hun medansvarlig innad for lånet?

90 Flertallet fant at begge var ansvarlige innad: Ektefellene hadde hatt en felles økonomi - de hadde ”dradd lasset sammen”. Lånet hadde også vært benyttet til ”å betale ektefellenes løpende felles utgifter”. Ved låneopptakene ”må de ha ment i sitt innbyrdes forhold å forplikte seg i fellesskap”. Merk: Ikke et helt rent tilfelle, pga konens underskrift på pantobligasjonen Mindretallet kom til at bare mannen var ansvarlig innad, de fant at han hadde hatt hånd om økonomien og at hun bare hadde skrevet under på det han ba henne om.

91 Rt. 1996 s. 1666 Faktum: Mannen hadde tatt opp lån for å avslutte rehabilitering av det felles hjem som de eide med en halvpart hver. HR kom enstemmig til at konen innad heftet for halvparten, og fremholdt bl.a: hun var kjent med at lånet var nødvendig for at rehabiliteringen kunne bli ferdig, og hun hadde samtykket i pantsettelsen av boligen for sin egen eierandel, og hun var medeier for en halvpart, og ville fått glede av en verdistigning.

92 Når er en slik mer forutsetningsvis avtale inngått? Momenter Hvilket fellesskap/enighet var det rundt selve låneopptaket? Er lånet benyttet til felles beste? Hvis anskaffelse: Var kjøpet et felles anliggende for partene? Årsaken til at bare den ene sto ansvarlig utad Er tilbakebetalingen basert på begges innsats? Hvem har bidratt til nedbetalingen så langt?...

Hvordan fastlegges eierforholdet il de enkelte tingene - i ekteskap og i samboerforhold

Når er det nødvendig å fastlegge eierforholdet? I prinsippet har eierforhold stor betydning også når ektefellene har felleseie, jf. el. § 31.1 I praksis er det ikke alltid nødvendig å finne ut hvem som eier hva:

Eierforholdet har ofte ingen økonomisk betydning ved skifte av felleseie Fordi netto rådighetsdeler skal legges sammen og deles på to (etter fradrag for skjevdelingsverdier mv.) - uansett hvem som eier gjenstandene

Skjevdeling Forloddskrav Gjeldsfradrag § 59 § 61 § 58 Netto rådig- hetsdel Netto rådig- hetsdel Martes felleseie Peders felleseie Netto (NR) + Netto (NR) : 2 = Halvpart på hver Skjevdeling Forloddskrav Gjeldsfra drag Brutto rådighetsdel Brutto rådighetsdel NR aldri mindre enn 0

Skjevdeling Forloddskrav Gjeldsfradrag § 59 § 61 § 58 Netto rådig- hetsdel Netto rådig- hetsdel Martes felleseie Peders felleseie Netto (NR) + Netto (NR) : 2 = Halvpart på hver Skjevdeling Forloddskrav Gjeldsfra drag Brutto rådighetsdel Brutto rådighetsdel

Men hvis det blir underskudd i rådighetsdelen når et bestemt eierforhold legges til grunn, kan eierforholdet bli økonomisk avgjørende ved delingen. Eksempel: Marte har mer gjeld enn formue Dess mer hun eier av boligen, dess mer kan hun beholde til dekning av gjelden sin. og dess mindre går til deling fra henne Hun kommer med andre ord bedre ut økonomisk, dess mer hun eier

Eierforhold har størst betydning: ved særeie ved særeie i samboerforhold i samboerforhold kreditorbeslag, kreditorbeslag, Oppgjør etter eiendomsgrensene jf. dekningsloven § 2-2

Eierforholdet har også betydning for Rådigheten under ekteskapet, § 31.1 Rådigheten under ekteskapet, § 31.1 Naturalutleggsretten el. § 66 Naturalutleggsretten el. § 66 Boslodden, hvis underskudd i rådighetsdelen Boslodden, hvis underskudd i rådighetsdelen Skjevdeling, § 59.1, ”hadde da ekteskapet ble inngått” Skjevdeling, § 59.1, ”hadde da ekteskapet ble inngått” Verdsettingstidspunkt § 69.2 Verdsettingstidspunkt § 69.2 Brøken i § 58.3 c – ”forholdsmessig del” Brøken i § 58.3 c – ”forholdsmessig del”

 De reelle eierforhold er avgjørende › Men de formelle eierforhold (hjemmel, registrering mv.) har også betydning, bl.a. som ett av flere bevismomenter for avtale  Avtalefrihet om eierforholdet › Men gave mellom ektefeller kan kreve ektepakt

HVIS DE IKKE HAR UTRYKKELIG AVTALE: Eiendeler ervervet ved kjøp o.l.: Alminnelig utgangspunkt: Avtaleparten er eier Hvis den andre har bidratt direkte ved kjøpet: Har de avtalt eierinnskudd? lån? gave? indirekte bidrag Selv om bare den ene har bidratt direkte, kan den andre bli medeier ved å yte indirekte bidrag til ervervet Eks. husmordommene, jf. el. § 31 tredje ledd Presumsjon for avtalt sameie hvis eiendelen er til felles personlig bruk

Neste gang fortsetter med eierforhold, og gjennomgår også ”Familieretten” §§ 13, 14 og 24.

104 Velkommen

HVIS DE IKKE HAR UTRYKKELIG AVTALE: Eiendeler ervervet ved kjøp o.l.: Alminnelig utgangspunkt: Avtaleparten er eier Hvis den andre har bidratt direkte ved kjøpet: Har de avtalt eierinnskudd? lån? gave? indirekte bidrag Selv om bare den ene har bidratt direkte, kan den andre bli medeier ved å yte indirekte bidrag til ervervet Eks. husmordommene, jf. el. § 31 tredje ledd Presumsjon for avtalt sameie hvis eiendelen er til felles personlig bruk

Vi får tre sentrale stiftelsesgrunnlag for sameie:  Bestemmelse fra tredjeperson (gave mv.)  Avtale mellom partene  Partenes ervervsbidrag Deklaratorisk stiftelsesgrunnlag som er særegent for ekteskap og samboerforhold.

Et avtalt eierforhold går altså foran stiftelsesgrunnlaget «partenes ervervsbidrag» Men hva hvis avtalen ikke er uttrykkelig? Prinsipp: Dess større forskjell det er mellom det eierforholdet som ville følge av partenes ervervsbidrag og det som ville følge av den påståtte avtalen, dess større krav må stilles til bevisene for at en slik avtale er inngått, sml. Rt. 1982 s. 666.

Nærmere om « Partenes ervervsbidrag» som stiftelsesgrunnlag 108

Rt 2006 s. 833 Mannen skyter inn 10% oppsparte midler Mannens egeninnsats ca. 5% Mannen tar opp boliglånet 85%, nedbetaler halve lånet i 22 års samliv Kvinnens inntekt (halvdag) gikk til forbruk, hovedansvar for en sønn HR kom til at hun var eier ”for en del” (dissens 3-2) Mannen: 10 % Mannen: 85 % lån Kvinnen har bidratt, men hvor mye? 5% Hvorfor kom HRs flertall til at hun var medeier? Hvor stor eierandel har hun?

110 § 31 Hovedregelen om ektefellers råderett. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet. Prinsippet om selvstendig råderett Fastlegging av eierforholdet I ekteskap

§ 31 Hovedregelen om ektefellers råderett. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet. Lovfesting av husmordommene

El. § 31. 3 lovfester Rt. 1975 s. 220 ”Husmordommen” Mannen hadde bygget boligen, delvis som selvbygger, tatt opp boliglån og nedbetalt boliglånet. Kona var hjemme med små barn. Flertallet fant at hennes arbeid i hjemmet hadde gjort det mulig for ham å legge så mye arbeid i byggingen. (s. 226-227).

Stiftelsesvurderingen (HR-praksis) To vilkår for sameie: 1. Begge må ha ytet bidrag 2. Ervervet må være et felles prosjekt for partene. direkte indirekte Hjemmearbeid §31.3 Forbruksutgifter Hvorvidt sameie er stiftet beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering av bidragenes størrelse og graden av fellesprosjekt

114 Ved samboerforholdets opphør Hovedregel: Hver beholder sin formue og sin gjeld Eierforholdet avgjør Indirekte bidrag relevant i følge Høyesterett

115 Sitat Rt. 1984 s. 497: Grunnlaget for sameie kan være ”at enkelte eiendeler er innbrakt på en slik måte at man etter en konkret vurdering kommer til at de tilhører partene i fellesskap”. To hovedkriterier ble lagt til grunn i saken: Kvinnens bidrag til anskaffelsen og Graden av fellesskap rundt ervervet Rettslig grunnlag i samboerforhold Samboerdommer om eierforhold: Rt. 1978 s. 1352, Rt. 1984 s. 497, Rt. 1982 s. 1102. Indirekte bidrag vurdert i alle sakene I hovedsak samme vurderinger som i ekteskap.

Karakteristiske trekk Stiftelsesgrunnlaget er deklaratorisk I hovedsak samme vurdering ved felleseie, særeie og i samboerforhold Samme vurdering ved kreditorbeslag som ved samlivets opphør Det skal ”atskillig til” for å stifte sameie med grunnlag i partenes bidrag i eiendeler som uomtvistelig har vært i eneeie, Rt. 1999 s. 177.

117 § 31 Hovedregelen om ektefellers råderett. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet. Prinsippet om selvstendig råderett Fastlegging av eierforholdet I ekteskap

Rt. 1977 s. 553 Faktum: Hus bygget på tomt ektemannen hadde fått av foreldrene som gave. Hun hadde hatt heldagsstilling hele tiden, og tatt det vesentlige av arbeidet i hjemmet. Han var den formelle eier, og betjent lånene. Resultat: Boligen var eid av begge ektefellene Sitat fra begrunnelse: ”Jeg er enig med lagmannsretten når den etter en konkret vurdering er kommet til at fru A har ytet medvirkning til anskaffelse av fellesbolig. I dette tilfellet har hustruen foruten en omfattende virksomhet i hjemmet…. hele tiden stått i inntektsgivende heldagsarbeid. Hennes lønnsinntekter har gått til familiens fellesutgifter. Hun har hele tiden samlivet varte, administrert familiens økonomi, og i byggeperioden førte hun byggeregnskap. Det er videre godtgjort at hun har utført en viss medvirkning i forbindelse med byggearbeidet.” (s. 556)

Indirekte bidrag – grunntanken: En ektefelle har bidratt (medvirket) hvis hun/han frigjør tid eller kapital for den andre ved å ta mer enn sin del av familiens konsumoppgaver, og denne frigjorte innsatsen har kommet anskaffelsen til gode.

Indirekte bidrag i praksis 1.Først klarlegge hvem som har ytet alle direkte bidrag 2.Dernest spørre om den andre har muliggjort noen av de direkte bidragene ved å ta mer enn sin del av hjemmearbeid eller mer enn sin del av forbruksutgiftene En skjønnsmessig – og ikke en regnskapsmessig – vurdering

Første steg: Hvem har bidratt direkte ? Mannen betaler hele boliglånet med inntekten sin kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder Mannen har bidratt 100 % direkte Mannens nedbetaling av lånet Eksempel I: Boligen er fullt ut lånefinansiert

Andre steg: Har kvinnen medvirket indirekte ? Mannen betaler hele boliglånet med inntekten sin kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder Kvinnen har muliggjort nedbetalingen Mannen har reelt bidratt med 50% Kvinnen har reelt bidratt med 50% Mannens nedbetaling av lån Eksempel I forts.

Første steg: Hvem har bidratt direkte ? Mannen skyter inn 20% arv Mannen betaler boliglånet med inntekten sin Kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder Mannen: 20 % arv Mannens nedbetaling av lånet Mannen har bidratt 100 % direkte Eksempel II: Bolig er finansiert ved arv og lån

Andre steg: Har kvinnen medvirket indirekte ? Mannen skyter inn 20% arv Mannen betaler boliglånet med inntekten sin Kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder Mannen: 20 % arv Mannen: 40 % Kvinnen: 40 % Mannen har reelt bidratt med 60% Kvinnen har reelt bidratt med 40% Eksempel II: Bolig er finansiert ved arv og lån

høy Hvis høy inntekt og kostbar bolig over Hvis barna over skolepliktig alder vil hun muliggjøre mindre enn halvparten av inntekten hans og kanskje få lavere (eller ingen) eierandel

Hvorvidt sameie er stiftet avgjøres etter en skjønnsmessig vurdering av 1.Graden av medvirkning 2.Graden av fellesprosjekt: Fellesskapet rundt planlegging, anskaffelse og bruk

Eierandelens størrelse Når partenes bidrag stifter sameie: Andelens størrelse settes i forhold til størrelsen på partenes reelle ervervsbidrag Dersom det ikke er "grunnlag for anna", skal samlivspartene anses for å eie en halvpart hver, jf. sameielovens § 2. Eksempler: arv eller gave beskjedent hjemmearbeid høy inntekt og kostbare eiendeler

Rt 2006 s. 833 Mannens sparepenger 10% Mannens egeninnsats ca. 5% Mannens låneopptak 85% han betaler halve lånet under samlivet (22 år) Kvinnens inntekt (halvdag) går til forbruk, hovedansvar for en sønn HR kom til at hun var eier ”for en del” Mannen: 10 % Mannen: 85 % lån Hvor mye skal hun godskrives når bare halve lånet er nedbetalt? 5%

Hvem skal godskrives den lånefinansierte delen av boligen? A. Hele lånet er nedbetalt Nedbetalingen – og medvirkningen til denne – vil normalt være avgjørende. At bare den ene er ansvarlig utad for lånet kommer i bakgrunnen, jf. husmordommene.

B. Hvis lånet står ubetalt når tvisten kommer opp : Det er gjeldsansvaret innad som utgjør det reelle bidrag til anskaffelsen (for ellers gave) Men gjeldsansvaret innad vil bestemmes av ansvaret utad, med mindre det foreligger et annet særskilt rettsgrunnlag – typisk avtale Stilltiende og forutsetningsvise avtaler er akseptert av HR

131 Gjeldsansvar innad krever et ”særskilt rettsgrunnlag” Saml. § 9 Forbrukslån: Rt. 1990 s. 1226 Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas Lån til finansiering av eiendeler: Rt. 1996 s. 1666 Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas AvtaleLov

Når er en slik mer forutsetningsvis avtale inngått? Momenter: Hvilket fellesskap/enighet var det rundt selve låneopptaket? Er lånet benyttet til felles beste? Hvis anskaffelse: Var kjøpet et felles anliggende for partene? Årsaken til at bare den ene sto ansvarlig utad? Hvorvidt tilbakebetalingen er basert på begges innsats Hvem har bidratt til nedbetalingen så langt? mv..

C. Hva hvis lånet er delvis nedbetalt? ”Alt eller intet”: Skal avdragene godskrives den som ikke er låntaker, må vedkommende også bli medansvarlig innad for restlånet i motsatt fall blir det «flytende eierbrøk» eller et urimelig resultat hvis eiendelen endrer verdi Lødrup og Sverdrup, Familieretten, s. 142, Holmøy/Lødrup/Asland s. 224. Sverdrup. Stiftelse av sameie s. 156-159 og

Rt. 2006 s. 833 En ektepakt bestemte at boligen skulle være mannens særeie. HR uttalte at hvis kvinnen ville vært medeier uten avtalen, ville lemping etter el. § 46.2 være nærliggende. Mannen skjøt inn ca. 10 prosent ved kjøpet, tok opp lånene og betalte avdragene. Halvparten av lånet var nedbetalt når tvist kom opp. Fikk tomt billig av kommunen Kona arbeidet halv dag, og utførte det vesentlige av hus- og omsorgsarbeidet. Hennes inntekt gikk til familiens forbruk Ekteskapets varighet var 17 år pluss 5 år som samboere. Ett barn. HRs flertall kom til at boligen ville ha vært i sameie mellom dem hvis ikke det var bestemt i ektepakt at den skulle være mannens. Avtalen ble derfor lempet – hun fikk 300 000 kr. –Mindretallet uttalte at hennes arbeidsinnsats i hjemmet har ikke hatt et slikt omfang at hun kan anses for medeier.

Rt 2006 s. 833 Mannens sparepenger 10% Mannens egeninnsats ca. 5% Mannen låneopptak 85% og han betaler halve lånet under samlivet Kvinnen har halvdagsjobb og hovedansvar for en sønn – 22 års samliv HR kom til at hun var eier ”for en del” (dissens 3-2) Mannen: 10 % Mannen: 85 % lån Mitt forslag: Kvinnen har indirekte bidratt med noe under halvparten til mannens avdragsbetaling, og blir ansvarlig for restlånet med tilsvarende del. Boligkjøp og låneopptak var et fellesprosjekt 5% Har hun bidratt? (Uklart faktum) Hvor store eierandeler har de ? Alt mellom 30% og 50 % eierandel for kvinnen kan være nærliggende

Saksforhold – gjeldsansvar innad Peder og Marte bodde hjemme hos sine respektive foreldre, da Marte ble gravid. De flyttet sammen i en leilighet som ble anskaffet i Peders navn. Leiligheten ble fullfinansiert for lån, og Peder sto som eneste låntaker. Etter tre år flyttet de fra hverandre. Da hadde boligen sunket i verdi til under lånesummen. Begge hadde inntekt, men Peder tjente noe mer enn Marte. Peder hadde betalt avdragene så langt, mens Martes inntekt gikk til dekning av forbruksutgifter. Var Marte medeier i boligen og medansvarlig for lånet innad?

Svar: Se RG 1996 s. 138 (Eidsivating) – gjaldt ekteskap: Kvinnen (Marte) ble ansett for medansvarlig innad for boliglånet, og medeier for en halvpart i leiligheten. Lagmannsrettens begrunnelse: De hadde ikke inngått noen uttrykkelig avtale om gjeldsansvaret innad, men lagmannsretten fant at "det må ha vært forutsatt at begge skulle hefte for gjelden”. Retten la vekt på at boliganskaffelsen skjedde på begges initiativ — og at det i noen grad berodde på tilfeldigheter eller praktiske årsaker at mannen sto som eier (lengst OBOS-ansiennitet) og låntaker (mannens kunde- og ansettelsesforhold i banken). Retten la til grunn at "begges økonomi ble vurdert i forbindelse med kjøpet”. Både formålet med kjøpet og partenes forklaringer tilsa at dette var et "fellesforetakende", hvor de også skulle være sammen om å dele forpliktelsene. Retten la ikke avgjørende vekt på at mannen hadde betalt låneavdragene i løpet av samlivet, men så dette som utslag av en praktisk ordning. Kvinnens inntekt gikk til dekning av husholdningsutgifter.

139 Hva er forskjellen på felleseie og særeie? Felleseie: verdiene kan deles ved opphør Særeie: eierne beholder sitt ved opphør Under ekteskapet: Så godt som ingen forskjeller (litt i el. § 34 og § 37)

1. Rene formuerettslige avtaler Eks: kjøpsavtaler, gaver, leie.. 2. Familierettslige avtaler Avtaler om formuesordningen (kap. 9) Avtaler om skifteoppgjøret (§65) Avtaler om underholdsbidrag … 140

141 Familierettslige avtaler Avtaler om formuesordningen (særeie, mv.) el. kap. 9: Avtaler om skifteoppgjøret, el. § 65: Spørsmål Begge avtaletyper angår delingen av formue ved ekteskapets opphør, hva er da forskjellen på de to avtaletypene? Bundet i form og innhold Avtalefrihet mht. form og innhold

142 Kap. 9 § 42 Særeie og skilsmissesæreie § 43 Uskifte med særeie § 44Unntak fra skjevdelingsreglene i § 59 § 45 Avtale deling under ekteskapet (lite praktisk) § 46.1Oppheving og endring av ektepakt § 65. Avtalefrihet ved oppgjøret. ”Reglene i denne loven er ikke til hinder for at ektefellene inngår avtale om oppgjøret.”

143 El. kapittel 9: Avtaler om formuesordningen er bundet i form og innhold. forhåndsavtaler om delingsoppgjøret ved hypotetisk brudd/opphør Loven angir uttømmende de alternative formuesordninger som kan avtales, og avtalene må ha ektepakts form.

144 Lovens normalordning: Felleseie, dvs. likedeling av nettoformuen skapt under ekteskapet (§ 58.1, jf. § 56) Særeie må avtales av ektefellene (§§ 42 og 43) eller bestemmes av giver/arvelater (§ 48) Formuesordningen har i praksis bare betydning ved det økonomiske oppgjøret etter endt ekteskap Avtaler om formuesordningen (dvs. avtaler om særeie mv.)

145 Ekteskapslovens alternativer § 42 Særeie og skilsmissesæreie § 43 Uskifte med særeie jfr. al. § 26 § 44 Unntak fra skjevdelingsreglene i § 59 første og tredje ledd § 45 Avtale deling under ekteskapet (lite praktisk) § 46.1 Oppheving og endring av ektepakt

146 Bør ektefeller kunne avtale alternativer til lovens normalordning? Forskjellige delingsregler ved skilsmisse og død? Argumenter for og imot en omfattende avtalefrihet Gjeldende rett – grunnsynspunkter I dag: Stor frihet, men innen visse hovedspor/modeller

147 § 42. § 42. Avtale om unntak fra deling (særeie). Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap. Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger. Ektefeller kan ved ektepakt avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. En slik avtale kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Den lengstlevende ektefellen kan velge å se bort fra begrensninger som nevnt i første og andre punktum hvis ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt.

148 1. ledd Hovedregelen om særeie – helt (fullstendig) særeie 2. ledd Delvis særeie: (Enkelte eiendeler, eiendeler bestemt etter art, brøkdelssæreie, beløpssæreie….) Tidsbegrenset særeie, Rt. 2012 s. 874: gradvis nedtrapping, dvs. «trapp» tillatt Betinget av ingen livsarvinger 3. ledd Særeie i live, felleseie ved død: ”skilsmissesæreie” § 42

Beløpssæreie Et bestemt beløp, eller verdier over/under et beløp av en ektefelles formue skal være felleseie eller særeie Tilsvarende beløpsgrenser innenfor en bestemt eiendel

150 Er særeie nødvendig? Dersom de bare vil at ”inngangsformuen” og senere arv/ gave beholdes udelt, er det kanskje tilstrekkelig med felleseie, Men forskjeller mellom særeie og skjevdelingsordningen: 1.Rett til uskifte med skjevdelingsmidler, men ikke med særeie (med mindre avtalt), al. § 9 2.Uskifte innebærer at skjevdelingsverdiene deles likt når uskifteboet skiftes el, § 77. 3.Unntaket i § 59 annet ledd kan føre til likedeling av skjevdelingsverdier forts. pga. skjevdelingsregelen i el. § 59 første ledd.

151 Forskjeller forts. 4.Hvis ektefellen var insuffisient da ekteskapet ble inngått, avskjæres i utgangspunktet skjevdelingsretten for aktiva som forelå ved ekteskapsinngåelsen. Ingen slik begrensning hvis eiendelene er gjort til særeie 5.Ved gjeldsbelagte aktiva kan bare en forholdsmessig del av verdistigningen holdes utenfor delingen, jf Rt. 2002 s. 1596. Ved særeie hele. 6.Hvis skjevdelingsaktiva er forøket pga innsats under ekteskapet, er den andre sikret likedeling av verdiøkningen etter el. § 59 første ledd. Ved særeie må veien gå om vederlagskrav - § 63 og 73. 7.En viss betydning for det gjenstandsmessige oppgjøret (§§ 66 og 67 – kontra § 74).

152 Avtaler om særeie får følger både ved skilsmisse og død Problem: Man ønsker ulike regler for de to alternativene. Det er mulig ved reglene om skilsmissesæreie i § 42.3

153 § 42. § 42. Avtale om unntak fra deling (særeie). Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap. Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger. Ektefeller kan ved ektepakt avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. En slik avtale kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Den lengstlevende ektefellen kan velge å se bort fra begrensninger som nevnt i første og andre punktum hvis ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt.

154 Hvis mannen ønsker å beskytte seg mot sine kreditorer - er det da nødvendig å gjøre gaven til konas særeie for å unngå kreditorbeslag? særeie kombinert med gave: Eksempel på særeie kombinert med gave: Mannen gir boligen til sin kone og gjør den til særeie for å unngå at hans særkullsbarn arver den. (Lite heldig løsning).

155 Hvem passer særeie best for? Ektepar med særkullsbarn – fordi man ønsker at egen formue – ev. til slutt – skal gå til egne barn. Ektefelle med bedrift eller store inntekter - fordi man ikke ønsker å dele likt det som er skapt under ekteskapet. 2 barn sammen 3 særkullsbarn M gift med K Hvis de har felleseie og M dør: K kan sitte i uskifte også med M’s skjevdelingsverdier, jf. al. § 9 Hvis K deretter skifter, får hun halvparten av hans skjevdelingsverdier, el § 77.1.

156 Kan man sitte i uskifte med særeie? I utgangspunktet NEI iflg. arveloven § 9 men det kan avtales, jf. el § 43

157 § 43. § 43. Rett til uskifte med formue som er særeie. Ektefeller kan ved ektepakt avtale at den lengstlevende skal ha rett til å sitte i uskiftet bo med særeie, eller med deler av særeie, jf § 42. Bruker den lengstlevende ektefellen retten til uskifte etter denne paragrafen, går også hans eller hennes egen formue som er særeie, inn i uskifteboet dersom ikke annet er avtalt ved ektepakt. Ved opphør av uskiftet skal delingen skje etter reglene i arveloven § 26 andre ledd dersom det ikke i ektepakten er bestemt en mer lik fordeling av formuen. Avtaler etter første til tredje ledd kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først.

Særeie med uskifte - § 43 Må avtales særskilt etter § 43 Formuen deles etter forholdet mellom partenes særeier da uskiftet tok til, jf. al. § 26 annet ledd. Eks.: M’s særeie 1 mill, K’s særeie 5 mill ved starten. M’s arvinger får 1/6 av boet, K’s arvinger får 5/6. 158

159 Et ønske om mer likedeling: § 44 Prinsippet Kan avtale at de tre skjevdelingspostene skal likedeles – helt eller delvis Merk: Avtaler etter § 44 kan bare gi mer likedeling enn normalordningen, aldri mindre.

160 §44. Avtale om unntak fra § 59 om skjevdeling. Ektefeller kan ved ektepakt avtale at reglene om skjevdeling i § 59 første og/eller tredje ledd ikke skal gjelde ved et senere skifteoppgjør. Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres betinget av at skifte skjer etter et bestemt tidspunkt eller av at ektefellene får felles livsarvinger. Avtalen kan også begrenses til å gjelde ved oppgjør etter en av ektefellenes eller en bestemt av ektefellenes død.

161 Ektepakt Alt vi eier og senere erverver skal være den enkeltes særeie, bortsett fra boligen i Brobekkveien 107, som skal være felleseie. Boligen i Brobekkveien er verdt 7 mill kroner, og Peder eide den før han giftet seg. Skal verdien av boligen deles likt ved en senere skilsmisse ? Peder og Lars gifter seg. Peder har mye formue, mens Lars ikke eier noe. De inngår denne ektepakten:

Rt. 2008 s. 769 (avsnitt 50) ”En fortolkning som ikke kan leses direkte ut av ektepakten, vil regelmessig måtte bygge på partenes forutsetninger. Hvilke forutsetninger partene har hatt, vil ofte bero på vanskelige bevisvurderinger, noe som igjen lett kan gi grunnlag for konflikt.” …. klare holdepunkter (avsnitt 51) ”Jeg er enig med Lødrup/ Sverdrup i at et unntak fra skjevdelingsretten også kan anses å følge av en tolking av ektepakten, men det må i så fall foreligge klare holdepunkter for en slik løsning.” 162 Ektemannen hevdet at unntak fra skjevdelingsretten (sml. § 44), måtte innfortolkes i ektepakten. Han fikk ikke medhold:

Rt. 2012 s. 401 Ektemannens påstand om at ektepakt var ugyldig på grunn av bl.a. uriktige og bristende forutsetninger, ble ikke tatt til følge. (Lite prinsipielt nytt i denne dommen) Rt. 2012 s. 874 Retten uttaler at gradvis nedtrapping av særeie med flere tidsgrenser er tillatt, jf. § 42 annet ledd. (Merk at avtalen i saken ikke gjaldt en slik trapp.)

 Ikke at den enes eiendom skal bli den andres særeie ved ekteskapets opphør, jf. § 42.1  Ikke én særeiebrøk av ektefellenes samlede formuer  Ikke det motsatte av § 42.3 – dvs. felleseie i live/ særeie ved død  Ikke et tidsbegrenset felleseie. (det er bare særeie som kan være tidsbegrenset etter § 42.2)  Gjenstandsmessig fordeling (naturalutlegg) av bolig og antakelig også andre eiendeler, Rt. 2006 s. 168. 164

165 Rt. 2006 s. 168 Faktum: Mannen hadde i ektepakt fått rett til å kjøpe tilbake konas eierandel i særeieboligen til en lav pris ved ekteskapets opphør. HR kom til at en slik tilbakekjøpsrett ikke var hjemlet i el. kap. 9: Den faller ikke ”inn under noen av de alternative formuesordninger ekteskapsloven kapittel 9 oppstiller”. Kap. 9 hjemler ikke rett til å fordele eiendelene ved forhåndsavtale, og her var det dessuten snakk om å få en bolig til pris langt under markedsverdi

166 Marte og Peder er enige om at hver av dem skal beholde det de eier ved skilsmisse, men at Marte skal ha mest mulig hvis ekteskapet oppløses ved død. Peder har særkullsbarn. Hvordan bør ektepakten se ut? Skreddersy ektepakt EKTEPAKT Martes formue skal være særeie Peders formue skal være særeie, men felleseie ved død dersom Peder dør først ”skilsmisse- særeie”, § 42. 3

167 Kan det gjøres noe mer for å sikre Marte ved Peders død? Fortsettelse - Skreddersy ektepakt EKTEPAKT Martes formue skal være særeie Peders formue skal være særeie, men felleseie ved død dersom Peder dør først, TESTAMENT Marte skal arve alt jeg råder fritt over ved testament. og i så fall skal Peders skjevdelingsmidler også deles likt. el. § 44

Neste gang: ”Familieretten” kap. 14,15, 17 og 18.

Oversikt - en ektefelles formue Hovedregel: Fri rådighet over alt, el. § 31.1 Kreditorene kan ta beslag i alt, deknl. § 2-2, el. § 40 Felleseie Særeie Forlodds §61 Skjevdelt §59 Gjeld §58 Likedeles Deles ikke Rett til uskifte etter loven, al. § 9 Ikke uskifte, men se el. § 43. Copyright Peter Lødrup

171 Avtaler om formuesordningen: el. § 46.2 Skifteavtaler: el. § 65 Formuerettslige avtaler (inkl. gaver): avtalel. § 36 Lemping av avtaler Avtalelovens alminnelige ugyldighetsregler i kap. III (tvang, svik osv.) gjelder også for avtaler om formuesordningen og for skifteavtaler.

172 § 46 § 46. Omgjøring og lemping av avtaler. Avtaler mellom ektefeller etter reglene i §§ 42 til 44 kan oppheves eller endres ved ny ektepakt. En avtale mellom ektefeller etter reglene i §§ 42 til 44 kan helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen. Dersom begge ektefellene har fullstendig særeie, må krav om lemping settes fram innen tre år etter at ektefellene ble skilt. Dersom en eller begge ektefeller har eiendeler som også er felleseie, må krav settes fram før delingen er avsluttet.

173 § 46.2 ”virke urimelig”  Samme vurderingstema som etter avtaleloven § 36 dvs. terskelen for lemping ligger høyt  Lojalitetsplikten er sterkere mellom ektefeller, Rt. 1999 s. 718 Mao: Målestokken/standarden ved urimelighetsvurderingen, er partenes rådighetsdeler, og ikke det de ville fått etter lovens delingsregler. HR: En ektepakt som bare omgjør felleseie til særeie (mao uten at verdier overføres), skal det ”helt spesielle forhold til” for å sette til side, Rt. 1999 s. 718 og Rt. 2006 s. 833 HVA ER MÅLESTOKKEN?

Skjevdeling Forloddskrav Gjeldsfradrag § 59 § 61 § 58 Netto rådig- hetsdel Netto rådig- hetsdel Martes felleseie Peders felleseie Netto (NR) + Netto (NR) : 2 = Halvpart på hver Skjevdeling Forloddskrav Gjeldsfra drag Brutto rådighetsdel Brutto rådighetsdel

Rt. 1999 s. 718 Faktum Ekteparet avtalte særeie etter 15 års ekteskap: Hun fikk boligen og bil som sitt særeie, og han fikk fritidsbolig, biler og aksjer. Ved samlivets opphør to år senere, var hans formue ca 23 mill. og hennes 3,5 mill. Rettens vurdering Hver av partenes antatte rådighetsdel er omgjort til særeie, og da skal det «helt spesielle forhold» til for å sette avtalen til side. Resultat Ikke lemping etter el. § 46.2 175

Rt. 2006 s. 833 Spørsmålet var om en ektepakt hvor boligen var gjort til mannens særeie, kunne lempes etter § 46 annet ledd. Kona sto uten nevneverdige midler etter 22 års samliv. HR dissens 3-2 Flertallet: Konen tilkjent kr. 300 000 etter § 46.2.2 Sentralt for flertallet: Ektepakten overførte verdier mellom dem, da boligen ville ha vært i sameie dersom avtalen om eneeie for mannen ikke var inngått. 176

Rt 2006 s. 833 Mannens sparepenger 10% Mannens egeninnsats ca. 5% Mannen låneopptak 85% og han betaler halve lånet under samlivet Kvinnen har halvdagsjobb og hovedansvar for en sønn – 22 års samliv HR kom til at hun var eier ”for en del” (dissens 3-2) Mannen: 10 % Mannen: 85 % lån Kvinnen bidratt her 5% Kanskje bidratt her

178 § 65. Avtalefrihet ved oppgjøret. Reglene i denne loven er ikke til hinder for at ektefellene inngår avtale om oppgjøret. En avtale kan likevel helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen. Søksmål etter første ledd andre og tredje punktum må være reist senest tre år etter at avtalen ble inngått.

179 Skifteavtaler, § 65 – ”virke urimelig” Samme vurderingstema som etter avtaleloven § 36 terskelen for lemping ligger høyt dvs. terskelen for lemping ligger høyt Dobbelt målestokk/standard for urimelighet: Både se hen til hva de ville ha fått etter lovens likedelingsregel, og hva de har tilført av verdier (rådighetsdelene) iflg. Rt. 2001 s. 716. Bristende forutsetninger for skifteavtalen, Rt. 1990 s. 1099 (fått boligen 30 % under takst)

180 Disposisjoner som krever ektepakt Avtaler om formuesordningen §§ 42 – 46.1 Gaver, § 50 Skjerpet særeie, § 37 Hvis ombytning og avkastning av særeie skal være felleseie, § 49

181 § 54. Formene for ektepakt. Ektepakt må inngås skriftlig. Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede. Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen av ektepakten. Kreves det for en ektefelle samtykke av verge, må dette samtykket gis på samme måte. Vitnene må være myndige og ved full sans og samling. En ektepakt som oppfyller kravene i bestemmelsen her, er bindende for ektefellene selv og deres arvinger.

182 § 55. Tinglysing. For at ektepakten skal få rettsvern mot ektefellenes kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund. En ektepakt som overdrar fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, må dessuten tinglyses hos registerføreren for tinglysing i fast eiendom etter de alminnelige regler. Tilsvarende gjelder for andre eiendeler hvor overdragelse trenger tinglysing eller registrering for å få rettsvern.

183 Tinglysning av ektepakt er ikke nødvendig for at ektepakten skal være gyldig mellom ektefellene og i forhold til arvinger, jf. § 54.3. Tinglysning er nødvendig overfor kreditor, men bare dersom avtalen også innebærer en overdragelse av eiendomsrett, jf. § 55. Dobbelt tinglysning kreves ved fast eiendom mv., jf. § 55.2 Ektepaktblankett (se bakerst i Familieretten) må brukes ved tinglysning Tinglysning av ektepakt

184 Formkrav i el. § 50.1 –Hovedregel: Krav om ektepakt –Unntak: Vanlige gaver, underhold mv. Materiell skranke el. § 50.2 –Gi bort fremtidig erverv Gaver mellom ektefeller Hva er en gave ? Formuesforskyvning i den hensikt å berike mottakeren. Rt. 2014 s. 1248 (avsnitt 44): Poenget med gavehensikts-kravet er å skille gaver fra bl.a. forretningsmessige transaksjoner Derfor nok at det er en gavmildhetsakt, trenger ikke å oppvise noen giverglede. Flere motiver godtas

185 § 50. Gaver. Gaver mellom ektefeller må skje ved ektepakt for å være gyldige. Dette gjelder likevel ikke gaver som må anses som vanlige, og heller ikke gaver som består i pensjon, livsforsikring, livrente, føderåd eller lignende ytelser som sikrer den andre ektefellen. Det kan ikke gyldig avtales at det som en ektefelle erverver i fremtiden, skal tilfalle den andre uten vederlag. En slik avtale kan likevel inngås om vanlig innbo i det felles hjemmet. Reglene i denne paragrafen gjelder også for gaver som skal oppfylles etter at ekteskapet er inngått.

186 Rt. 2014 s. 1248 Var overføring av boligeiendom fra mor til sønn en gave som sønnen kunne skjevdele etter el. § 59 første ledd? Faktum: Moren (83 år) overførte boligeiendommer til sønnen i 2002 mot en borett tiltenkt i en ny leilighet som han skulle kjøpe. Hun fortsatte imidlertid å bo i boligen til hun kom på sykehjem i 2005. Høyesterett kom til at de to vilkårene for gave var oppfylt: 1)Formuesforskyvning? Ja. Det var et klart misforhold mellom verdien av boligen og verdien av morens bruksrett på overdragelsestidspunktet (avsnitt 49, jf. 40 og 42) 2)Gavehensikt? Ja. Poenget er å skille gaver fra bl.a. forretningsmessige transaksjoner. Nok at det er en gavmildhetsakt – mangel på giverglede og morens motiv om nytt bosted ikke til hinder (avsnitt 44) Ikke avgjørende at forholdet mellom mor og sønn var svært dårlig. Det lå i kortene at sønnen, som eneste barn, ville arve eiendommene. (avsnitt 52-53). Konklusjon: Sønnen fikk skjevdele 60 prosent av boligens nåverdi, fordi 20 prosent var påkostninger under ekteskapet og 20 prosent tilsvarte verdien av morens bruksrett.

187 Rettsvernsreglene i el. § 55 – krav om tinglysning Tilbakesøking av det overførte: el. § 51 og § 52 Omstøtelse: - særlig deknl. § 5-2 Gaver – hva kan kreditor gjøre?

188 § 51. Eldre kreditorers krav mot gavemottaker i visse tilfeller. Har en ektefelle gitt den andre en gave, kan den som da hadde fordring på giveren, og som ikke kan få full dekning hos ham eller henne for sin fordring, holde seg til den andre ektefellen for verdien av det som er overført. Dette gjelder likevel ikke hvis det bevises at giveren fortsatt var utvilsomt solvent. Hvis det er ytet vederlag, skal det trekkes fra ved beregningen av verdien av det som er overført. Kreditorens krav mot en godtroende gavemottaker er begrenset til den berikelsen som mottakeren har oppnådd ved gaven. Utbytte som gavemottakeren har vunnet i god tro før kravet ble gjort gjeldende ved søksmål, kan ikke kreves tilbakeført. Reglene om lempning av ansvaret i lov om fordringshavernes dekningsrett § 5-12 andre ledd gjelder tilsvarende.

189 Konkursloven § 61. Insolvens. Skyldneren er insolvent når denne ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, medmindre betalingsudyktigheten må antas å være forbigående. Insolvens foreligger likevel ikke når skyldnerens eiendeler og inntekter tilsammen antas å kunne gi full dekning for skyldnerens forpliktelser, selv om oppfyllelsen av forpliktelsene vil bli forsinket ved at dekning må søkes ved salg av eiendelene.

Dekningsloven (8. juni 1984 nr. 59 ) § 5-2 Gaver Gave som skyldneren har fullbyrdet senere enn ett år før fristdagen, kan omstøtes. Gave til skyldnerens nærstående kan omstøtes også når den er fullbyrdet tidligere, men senere enn to år før fristdagen, hvis det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent da gaven ble fullbyrdet. Gave til skyldnerens ektefelle, ugifte samboende eller forlovede kan omstøtes når den er fullbyrdet senere enn to år før fristdagen. Dersom verdien av gaver til ektefelle, ugift samboende eller forlovede samlet overstiger ti ganger folketrygdens grunnbeløp, kan den overskytende del av verdien omstøtes for så vidt gavene ble fullbyrdet senere enn fem år før fristdagen, dersom det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent da gavene ble fullbyrdet. …. ……….

Skifte betyr deling, derfor er det strengt tatt bare felleseie-midler som kan være gjenstand for et ”skifteoppgjør”

192 Skifteoppgjørets to elementer 1. Hvor store verdier? (§ 60, § 69) § 61, § 59, § 58, § 63 2. Hvilke eiendeler? § 61, § 66, § 67, § 71 + - Avregning § 70.1 § 61 er eneste felles paragraf

193 Avregning § 70. Eiendelenes verdi overstiger den lodd en ektefelle har krav på. Overstiger verdien av de eiendeler en ektefelle overtar, den lodd denne ektefellen har krav på, skal han eller hun betale den andre ektefellen det overskytende. …..

194 Når kan en ektefelle kreve deling? Etter at de er separert, jfr. § 57 første ledd bokstav a. avtalefrihet Husk at det er avtalefrihet på skiftet, § 65

195 Skjevdelingskrav Forloddskrav Gjeldsfradrag § 59 § 61 § 58 Martes felleseie Peders felleseie Halvpart hver, jf. § 58.1 og (NR + NR ): 2 = Halvpart hver, jf. § 58.1 og ev. justere for vederlagskrav Netto Rådighetsdel (NR) Netto Rådighetsdel (NR) Skjevdeling § 59 Forloddskrav § 61 Gjeld § 58 I. Det verdimessige oppgjøret (§ 60, § 69) NR aldri mindre enn 0

196 særeie

MARTEPEDER NR + NR = Sum : 2 = Halvpart på hver, § 58.1 Brutto rådighetsdel (BR) - Forloddskrav § 61 - Skjevdelingskrav § 59 = Delingsgrunnlaget -Gjeldsavleggelse § 58 -= Netto rådighetsdel (NR) Brutto rådighetsdel (BR) - Forloddskrav § 61 - Skjevdelingskrav § 59 = = Delingsgrunnlaget - Gjeldsavleggelse § 58 ) = Netto rådighetsdel (NR)

199 Finne størrelsen på hver av ektefellenes brutto rådighetsdel Ikke nok å vite hva ektefellen eier, må også vite: 1.Skjæringstidspunkt: Tidspunktet for hvilke eiendeler og gjeld som skal med: § 60 2.Verdsettelsesprinsipp: § 69 første ledd 3.Verdsettelsestidspunkt: § 69 annet ledd

200 § 60. Skjæringstidspunktet for erverv, avkastning og gjeld som omfattes av oppgjøret. Det som skal deles, er den formuen hver ektefelle hadde a. da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til fylkesmannen eller stevning med krav om separasjon eller skilsmisse kom inn til retten, eller da samlivet ble brutt dersom dette skjedde først, b. da ektefellene avtalte deling etter § 57 bokstav b, c. da krav om deling etter § 57 bokstav c kom inn til retten, eller d. da stevning med krav som nevnt i § 57 første ledd bokstav d eller e kom inn til retten. Avkastning av midler som en ektefelle helt eller delvis var eier av, og som blir opptjent etter de tidspunktene som er nevnt i bokstavene a til d, skal ikke deles. En ektefelle kan ikke kreve fradrag for gjeld ektefellen har pådratt seg etter de tidspunktene som er nevnt i første ledd bokstavene a til d.

201 § 69. Verdsettelsen. Blir ikke ektefellene enige om verdien av eiendeler som den enkelte skal beholde etter § 66 eller overta etter § 67, fastsettes verdien ved skiftetakst. Taksten skal svare til eiendelenes omsetningsverdi når ikke annet er særskilt bestemt. Når en ektefelle beholder eiendeler som han eller hun eier fullt ut, skal verdsettelsen knyttes til verdien på det tidspunktet som er nevnt i § 60. I andre tilfeller skal verdsettelsen ved offentlig skifte knyttes til verdien på utlodningstidspunktet, og ved privat skifte til verdien da det ble bestemt hvem som skal overta eiendelen. Rt. 2001 s. 360: omfatter også avtaletilfellene Rt. 2001 s. 360: den formelle utlodning Rt. 2008 s. 627: bindende avtale, men hva skal til?

202 Rt. 2001 s. 360 gjaldt verdsettingstidspunkt ved offentlig skifte. Her fant Høyesterett at: ●§ 69 annet ledd også omfatter avtaletilfellene ●uttrykket ”utlodningstidspunktet” betyr den formelle utlodning/delutlodning Rt. 2008 s. 627 Her uttaler Høyesterett (om avtaletilfellene) at: utrykket ”bestemt” vil si når ”avgjørelsen om hvem som skal overta eiendelen, er bindende mellom partene i den forstand at den ikke ensidig kan omgjøres”. Uklart hvor mye som skal til i praksis

203 Skjevdelingskrav Forloddskrav Gjeldfradrag § 59 § 61 § 58 Martes felleseie Peders felleseie Halvpart hver, jf. § 58.1 og (NR + NR ): 2 = Halvpart hver, jf. § 58.1 og ev. justere for vederlagskrav Netto Rådighetsdel (NR) Netto Rådighetsdel (NR) Skjevdeling § 59 Forloddskrav § 61 Gjeld § 58 I. Det verdimessige oppgjøret (§ 60, § 69)

204 § 61. Særskilte unntak fra delingen. Følgende eiendeler kan en ektefelle holde utenfor delingen: a. Eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk, hvis det ikke vil være åpenbart urimelig å holde eiendelene utenfor delingen. På samme vilkår kan en ektefelle ta ut familiebilder og familiepapirer som kommer fra hans eller hennes slekt. b. Rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag. c. Andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag.

205 d. Den beholdne verdien av erstatning, trygd, eller forsikring som dekker tap i fremtidig erverv og utgifter som en personskade antas å påføre skadelidte i fremtiden, samt den beholdne verdien av menerstatning, yrkesskadeerstatning og oppreisning. Utbetaling fra arbeidsgiveren i forbindelse med oppsigelse eller førtidspensjonering kan holdes utenfor på samme vilkår. Skyldes det den andre ektefellens innsats at ytelsene ikke er forbrukt, skal det beløpet som kan holdes utenfor delingen, settes ned i den utstrekning det er rimelig på grunn av verdien av den andre ektefellens innsats. e. Eiendeler som er ervervet til særskilt bruk for barna. Slike eiendeler kan kreves uttatt av den ektefellen som får omsorgen for barna.

206 Forlodds uttak etter § 61?

207 § 61. Særskilte unntak fra delingen. Følgende eiendeler kan en ektefelle holde utenfor delingen: a. Eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk, hvis det ikke vil være åpenbart urimelig å holde eiendelene utenfor delingen. På samme vilkår kan en ektefelle ta ut familiebilder og familiepapirer som kommer fra hans eller hennes slekt. b. Rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag. c. Andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag.

Neste gang gjennomgår vi kap. 19 (Skjevdeling).

209 Velkommen

211 Skjevdeling Hva er det? Hva er begrunnelsen?

§59. Skjevdeling. Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen. Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien. Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd. Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles.

213 Fellesskapshensyn begrunner likedeling Økonomisk samvirke: Solidaritet: Innsats- og bevishensyn Behovshensyn begrunner skjevdelingsregelen

216 SKJEVDELING - § 59 FØRSTE LEDD TO HOVEDVILKÅR: 1. Ektefellen må ha hatt midler - da ekteskapet ble inngått, - eller senere ervervet ved arv - eller ved gave fra andre enn ektefellen 2. Det må finnes verdier på skiftetidspunktet som klart kan føres tilbake til disse midlene.

217 Anvendelsesområde: Både ved skilsmisse/separasjon og ved død. Men ikke ved skifte av et uskiftebo, jfr. el. § 77 første ledd Verdiregel – det er et pengebeløp (ikke gjenstander) som unntas fra deling etter § 59 Må utøves i egen rådighetsdel, jfr. Rt. 2001 s. 1434 Nettovurdering  opprinnelig gjeld trekkes fra ved beregning av skjevdelingsposten

Nettokrav Eksempel 1 Kona arver et hus til 1 mill. kr. mot å overta pantegjelden på 800 000 kr. Skjevdelingskravet er da på kr. 200 000 (dvs. opprinnelig gjeld på kr. 800 000 trekkes fra) 800 000 kr er da likedelingsmidler 200 000 kr skjevdelings -midler

219 Nettokrav Eksempel 2 Ektemannen hadde ved ekteskapsinngåelsen: Leilighet (nedbetalt) verdt kr. 1 300 000 En forbruksgjeld på kr. 1 250 000 Skjevdelingsposten blir dakr 50 000

220 Eksempel 3 på nettovurdering Ektemannen hadde ved ekteskapsinngåelsen: Leilighet (nedbetalt) verdt kr. 1 300 000 En forbruksgjeld på kr. 1 450 000 Skjevdelingskravet blir da på 0 Men hvis leiligheten senere stiger i verdi til mer enn kr 1 450 000, vil det overskytende antakelig kunne skjevdeles.

222 Kriteriet ”kan føres tilbake til” gir uttrykk for et ombytningsprinsipp (og ikke en differansevurdering) Hvis Marte har brukt opp arven, hjelper det altså ikke at formuen hennes ville ha vært mindre dersom hun ikke hadde arvet.

223 TYPETILFELLER a. De opprinnelige verdiene er i behold Det foreligger rett til skjevdeling. (Men kravets størrelse kan by på problemer dersom eiendelen har sunket/steget i verdi) b. De opprinnelige verdiene er ombyttet Ombytning gir også rett til skjevdeling. (Men ved mange ombyttinger kan det lettere oppstå tvil om faktum - det er noe annet) c. Skjevdelingsmidlene er forbrukt Her er skjevdelingsretten tapt, Rt. 2001 s. 1434

224 d. Skjevdelingsmidlene er benyttet til å nedbetale lån (1) Lånebeløpet skutt inn i gjenstander (2) Lånebeløpet er forbrukt e. Avkastning av skjevdelingsmidler – eks. renter, aksjeutbytte o. l. Skal skjevdeles, jf. Rt. 2015 s. 710 Skjevdelingsretten er i behold, jf. Rt. 2008 s. 769 Skjevdelingsretten er tapt

(40)At også avkastning på skjevdelingsmidler kan være gjenstand for skjevdeling er forenlig med lovens ordlyd, selv om det ikke sies uttrykkelig. Forarbeidene omtaler ikke avkastning, men det legges likevel til grunn der at verdiøkning på skjevdelingsmidler som skyldes alminnelig prisstigning kan kreves skjevdelt. I dommen inntatt i Rt-2008-769 aksepterte Høyesterett indeksregulering av skjevdelingsmidler brukt til nedbetaling av gjeld. At også avkastning i form av renter kan være gjenstand for skjevdeling, samsvarer godt med dette. Den alminnelige oppfatning i juridisk teori er at skjevdelingsretten også omfatter avkastning. Jeg nøyer meg med å vise til Holmøy i «Om skjevdeling», Lov og Rett 1997 side 25 punkt 3.3, Holmøy og Lødrup, Ekteskapsloven kommentarutgave, 2001, side 394 og Lødrup og Sverdrup, Familieretten, 2011, side 262. (41)Selv om en skjevdelingsrett knyttet til avkastning vil kunne reise konfliktfremmende bevis- og rimelighetsspørsmål, finner jeg ikke tilstrekkelig grunnlag for å fravike en så vidt langvarig og festnet rettsoppfatning. Det må imidlertid trekkes en grense mellom avkastning og aktiv kapitalforvaltning. Dette gjelder også for leieinntekter avhengig av hvor stor egeninnsats utleien er forbundet med. 225

En flytende overgang fra passiv avkastning, til aktiv avkastning hvor arbeidsinnsats har hatt betydning Tre eksempler › Arvet hus leies ut, kan leieinntektene skjevdeles fullt ut? › Arvet aksjeportefølje hvor det senere skjer kjøp og salg, › Arvet næringsvirksomhet hvor ektefellen arbeider i bedriften? Det er i prinsippet et bevisspørsmål i hvilken grad avkastning kan føres tilbake til arven eller også til arbeidsinnsats 226

228 Bevisbyrden - ”klart” Den som krever skjevdeling har bevisbyrden for at verdier som er i boet i dag, faktisk stammer fra arv, gave m.v. Tvilen om faktum går altså ut over den som krever skjevdeling – det kreves mer enn vanlig sannsynlighetsovervekt, Rt. 2001 s. 1434 og Rt. 2015 s. 710 (avsnitt 32) Antakelig en bevisbyrde av middels styrke

229 Bevisvurderingen Hvilke krav skal stilles til konkret identifikasjon av verdier? Må den konkete pengestrømmen følges? Sitat NOU s. 83-83, gjengitt i Rt. 2001 s. 1434: ”Hvor det hersker uklarhet omkring de faktiske forhold, eller hvor en rekonstruksjon av eiendelenes skjebne ikke lar seg gjennomføre, må man falle tilbake på likedelingsregelen eller en skjønnsmessig skjevdeling.” Sitat Rt. 2015 s. 710 (avsnitt 33): «Vurderingstemaet ved slike ombyttings- og sammenblandingstilfeller må være om de formuesgodene som kreves skjevdelt, har tilstrekkelig økonomisk identitet med de opprinnelige skjevdelingsmidlene.»

230 Rt. 2015 s. 710 Ektemannen eide en leilighet ved ekteskapsinngåelsen. Den ble leiet ut noen år før den ble solgt. Netto salgssum ble satt inn på en aksjehandelskonto (Nordnet), som mannen i flere år brukte til kjøp og salg av aksjer på daglig basis - såkalt daytrading. Spørsmålet var om en gjenstander som var finansiert fra denne kontoen «klart kan føres tilbake til» leiligheten, jf. el. § 59 første ledd. Høyesterett kom til at verdien av leiligheten og leieinntektene hadde tapt sin «økonomiske identitet» som skjevdelingsmidler av to grunner: 1.dels gjennom ektemannens aktive investeringsvirksomhet, dvs. verdier som ikke stammet fra leiligheten (avsnitt 48-49) og 2.fordi aksjehandelen også hadde skjedd ved låneopptak slik at Nordnet- kontiene vekslet mellom positive og negative saldoer (avsnitt 50) Høyesterett slår fast – i tråd med Rt. 2001 s. 1434 – at skjevdelingsretten kan være tapt selv om det er mulig å regne seg frem til et beløp som teoretisk må være i behold: Beløpet er ikke lenger i behold som skjevdelingsmiddel.

231 Den konkete pengestrømmen behøver ikke følges gjennom alle ombytninger Men sammenblanding av midler og uklare eierforhold taler for likedeling, Rt. 2001 s. 1434 og Rt. 2015 s. 710 Noen ganger er rekonstruksjon ikke engang teoretisk mulig, og det bør ikke stille strengere beviskrav enn det som kan oppfylles.

232 Eksempel Arv og lønn går inn på samme konto, og deretter forbrukes deler av kontoen. Er det ”arvekronene” eller ”lønnskronene” som ligger igjen på kontoen /eller en forholdsmessig del?

233 KAN VERDISTIGNING PÅ EIENDELENE SKJEVDELES?

234 Verdiøkning kan skyldes ektefellenes innsats av arbeid og kapital eller det kan skyldes prisstigning i markedet

235 Verdiøkningen I. Verdiøkningen skyldes innsats under ekteskapet f.eks. påkostninger og restaureringer Kan slik verdiøkning ”føres tilbake til” arv, gave? Nei – derfor ingen rett til skjevdeling, jfr. Rt. 2001 s. 1434, og Ot.prp. s. 121 Verdier som skyldes vanlig vedlikehold kan likevel skjevdeles, NOU 1987:30 s. 83.

II. Verdiøkningen skyldes markedet a. Hele gjenstanden mv. er finansiert med skjevdelingsmidler Hele verdistigningen kan klart føres tilbake til arv, gave m.v. og kan derfor skjevdeles. b. Gjenstanden er kjøpt for arv og inntekt under ektesk. Forholdsmessig del av eiendelens verdi skjevdeles c. Gjenstanden bringes inn/arves med påhefte av gjeld En forholdsmessig del av eiendelens nåverdi skal skjevdeles iflg. Rt. 2002 s. 1596. 236 Forholdet mellom egenkapital og gjeld ved ekteskapsinngåelsen/arvefallet

237 Egenkapital ved ekteskapsinng. Lånefinansiert ved ekteskapsinngåelsen 48,3 % 51,7 % Verdi- stigning Rt. 2002 s. 1596 Ved ekteskapsinngåelsen var 48,3 % av boligen nedbetalt. Skjevdeles Tvisten: Skal denne delen av verdistigningen skjevdeles? Resultat: Likedeles

238 Spørsmål 1 Marte eide en bolig verdt 1 mill kroner ved ekteskapsinngåelsen Gjelden på boligen var den gang på 800 000 kroner Huset har nå steget til 1.6 mill kr. Hvor stort er hennes skjevdelingskrav?

239 Verdistigning: 600 000 Opprinnelig verdi: 1 mill 200’ av 1 mill = 20% innbrakt gjeldfritt 80% av nåverdi= kr.1.280 000 er likedelingsmidler Huset har nå steget til 1.6 mill kr, hvor mye kan hun skjevdele? Skjevdeles Likedeles 20 % av nåverdi på 1.6 mill = kr 320 000 skjevdeles

240 Spørsmål 2 Samme faktum, men kona hadde også et forbrukslån på kr. 90 000, da hun giftet seg. Hvor stort blir skjevdelingskravet da? Trenger vi å vite om forbrukslånet er nedbetalt under ekteskapet eller ikke, for å besvare spørsmålet?

241 Skjevdelingskravet Boligen 2/10 av 1.6 mill kr. 320 000 - Forbrukslånet kr 90 000 Skjevdelingskrav § 59.1 kr. 230 000 Forbrukslånet går antakelig IKKE inn i denne brøken, men trekkes bare fra med nominelt beløp, dvs. 90 000.

242 d. Skjevdelingsmidler brukt til nedbetaling av gjeld som i sin tid finansierte en eiendom Eksempel: Gammelt boliglån nedbetales med arvemidler. Kan senere verdistigning på en tilsvarende del av boligen skjevdeles? Rt. 2008 s. 769: NEI (verdistigningen på boligen ville vært like stor uavhengig av hva slags type midler som brukes til nedbetalingen) Men arvebeløpet som ble brukt til nedbetaling kan inflasjonsjusteres, iflg. dommen.

243 Verdifall Bare nåverdien av eiendelen finnes igjen på ektefellens rådighetsdel, jfr. § 69.1 Hvis eiendelen er delvis finansiert med arv: Verdifallet fordeles forholdsmessig, sml. Rt. 2002 s. 1596.

244 Unntakene i § 59 annet og tredje ledd

246 Innskrenket skjevdelingsrett etter § 59 annet ledd "åpenbart urimelig” resultat = snever unntaksregel, jf. Rt. 1999 s. 177, Rt. 2002 s. 1596, Rt. 2008 s. 769 og Rt. 2014 s. 1248

247 Det økonomiske resultatet av oppgjøret sett i relasjon til: Ekteskapets varighet Nevnt i loven. Rt. 1999 s. 177 uttaler retten at ekteskapets varighet på 10 år ikke kan ha betydning i noen retning. Innsats Nevnt i loven Behov (ligger dels innbakt i selve kriteriet) Ektefellenes behov for midler i fremtiden - deres økonomiske fremtidsutsikter, jf. Rt. 2014 s. 1248. *** Arvingene må tåle unntak i større grad enn gjenlevende ektefelle, jfr Ot.prp. nr. 28 s. 69 Arv og gave kort tid før ekteskapets oppløsing taler mot å gjøre unntak.

248 Noen "urimeligheter" er mer permanent innbygget i første ledd: Den ene får holde utenfor delingen verdier som stammer fra den andres innsats i samboerperioden. Ingen formuesoppbygging under ekteskapet, fordi den ene brakte med seg bolig mv. inn i ekteskapet, og derfor liten foranledning til å spare/investere under ekteskapet. Tilfeldig om arven forbrukes eller investeres. (Eks: nedbetaler studielån og ikke boliglån med arven)

249 Utvidet rett til skjevdeling i § 59 tredje ledd hvis "sterke grunner" foreligger Det skal nok enda noe mer til enn etter annet ledd, Rt. 2002 s. 1596 Noen typetilfeller: 1.Den enes midler deles, den andres ikke. 2.Ektefellen kan vanskelig forsørge seg og den andre holder pensjonsrettigheter utenfor delingen. 3.Den ene får trekke fra stor studiegjeld fra før ekteskapet 4.Kapitalen er bundet i næringsvirksomhet, se NOU s. 79-80

Neste gang gjennomgår vi kap. 20, 21 og 22 i Familieretten

251 Velkommen

§ 58 Likedeling og gjeldsfradrag. Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. fullt ut En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: a.Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. b.Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. c.For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del.

Gjeldsavleggelse - § 58 Gjeldsfradrag (gjeldsavleggelse) betyr at ektefellen får holde tilbake felleseiemidler som ellers ville gått til deling, til dekning av gjelden sin. Det gjelder både forfalt og uforfalt gjeld. Merk skjæringstidspunktet for gjeld som skal med, el. § 60 tredje ledd El. § 58 er “heldekkende” – all gjeld omhandles i paragrafen.

§ 58 Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. fullt ut En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: a.Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. b.Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. c.For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del.

§ 58 første ledd ”Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene.” Merk: Denne regelen gir ingen selvstendig hjemmel for gjeldsfradrag, men utdyper bare fradrag som foretas med hjemmel i 2. og 3. ledd. Utad, solidarisk ansvarlige ansvaret innad

To hovedprinsipper ligger til grunn for reglene om gjeldsfradrag i § 58: Dekningsprinsippet: Ikke en krone går til likedeling fra en ektefelle før all gjeld er dekket opp i det han/hun eier (Unntaksfritt prinsipp) Finansieringsprinsippet: Gjelden føres til fradrag i den hovedtypen av midler som lånet er benyttet til å finansiere. (Flere unntak)

Det første veiskillet i § 58: En ektefelle faller enten inn under 2. ledd eller 3. ledd

260 § 58 Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. fullt ut En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: a.Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. c.For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del. enten eller

261 Ektefellen har kun felleseiemidler som ikke skjevdeles Fullt fradrag for all gjeld, uansett type gjeld § 58 annet ledd

262 Gjelder dette også lån som er brukt til å kjøpe en pensjonsforsikring som holdes utenfor delingen etter § 61 b?

263 § 58 Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. fullt ut En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: a.Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. b.Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. c.For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del.

264 Ja, følger av ordlyden. Selve pensjonsrettigheten skal altså ikke benyttes til gjeldsavleggelse Men vederlagskrav etter § 63 da kan være aktuelt

265 § 58 Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: a.Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. b.Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. c.For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del. enten eller

Finansieringsprinsippet i § 58 tredje ledd: Er gjelden benyttet til erverv eller påkostning av eiendeler som –likedeles?bokstav a: –ikke deles? bokstav b: Eller er det ”annen gjeld”? Trekkes fra på skiftet Ikke med på skiftet Så sant særeie/ skjevdelingsmidlene strekker til bokstav c

267 Ektefellen har særeie og/eller felleseiemidler som skjevdeles: bokstav a: § 58 tredje ledd bokstav a: Fullt fradrag for lån benyttet til erverv eller påkostninger av eiendeler som skal likedeles bokstav b:§ 58 tredje ledd bokstav b: Gjeld som er pådratt ved erverv eller påkostning av særeiemidler og/eller felleseiemidler som kreves skjevdelt, kan det bare gjøres fradrag for dersom særeie/skjevdelingsmidlene ikke dekker gjelden. Det samme gjelder gjeld ved erverv av pensjonsrettigheter med videre, jf. § 61 b og c, og ved utilbørlig adferd. § 58 tredje ledd

268 § 58 Ektefellenes......... fullt ut En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: a.Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. b.Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. c.For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del. enten eller ”Tilsvarende” viser til at gjelden kan trekkes fra i særeie/skjevdelingsmidlene. Selve pensjonsrettigheten skal altså heller ikke benyttes til gjeldsavleggelse etter 3. ledd

269 § 58 Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. fullt ut En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: a.Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. b.Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. c.For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del. enten eller

270 Merk Fordi skjevdelingskravet er et nettokrav vil det sjelden forekomme gjeld som er ”pådratt ved erverv eller påkostning” av skjevdelingsmidler: Gjelden er jo allerede trukket fra før skjevdelingskravet beregnes Derfor: gjeld på arvet hytte trekkes normalt fra etter § 58 3. bokstav a, for den lånefinansierte delen av hytta er likedelingsmidler. Unntak: Lån benyttet til alm. vedlikehold av arvet hus

Eksempel på gjeldsavleggelse v/ skjevdeling Marte arver et hus til 1 mill. kr, mot å overta pantegjelden på kr. 800 000. Skjevdelingskravet er da på kr. 200 000 (opprinnelig gjeld trekkes fra) 800 000 kr er da likedelingsmidler 200 000 i skjevdeling smidler Restgjeld på skiftet trekkes fra etter § 58 3. a

200 000 skjevdeles Likedelingsmidler: 800 000 Marte: Brutto rådighetsdel (arvet hus) 1 mill Opprinnelig gjeld på huset 800 000 450 000 nedbetalt 350 000 restgjeld på skiftet 350 000 restgjeld på skiftet Gjeldsavleggelse kr. 350 000 § 58. 3. a - Gjeld § 58.3. a 350 000 = Netto rådighetsdel: 450 000 20 % 80 %

273 § 58 Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. fullt ut En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: a.Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. b.Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. c.For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del. enten eller

Vi ser av eksempelet at gjeld har relevans på to helt forskjellige måter: 1. Opprinnelig gjeld må bringes på det rene for å finne ut størrelsen på skjevdelingskravet etter § 59 – det er jo et nettokrav 2. Restgjelden på skiftetidspunktet har betydning for hvor mye som skal trekkes fra etter § 58. 3 a

Brutto rådighetsdel 1 000 000 - Skjevdelingskrav § 59200 000 - Gjeldsavleggelse § 58 3.a350 000 = Netto rådighetsdel 450 000 Marte Peder Brutto rådighetsdel …………… - Skjevdelingskrav § 59………… - Gjeldsavleggelse § 58 …………. ……….. = Netto rådighetsdel …………. Oppsett skifteregnskap. 550 000

276 § 58 Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. fullt ut En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: a.Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. b.Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. c.For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del.

§ 58 tredje ledd bokstav c: ”Annen gjeld” eks.: studielån som har gått til forbruk, bidragsgjeld til barn, kausjonsforpliktelser osv. ”forholdsmessig del” dvs. bare en bestemt brøkdel av gjelden skal trekkes fra på skiftet. netto likedelingsmidler (før bokstav c-gjeld) netto likedelingsmidler (før bokst. c-gjeld) + netto særeie+ skjevdeling

Poenget med brøken Forbruksgjelden skal belastes rettferdig mellom midler som likedeles og midler som holdes utenfor delingen Da må vi vite hvor stor brøk likedelingsmidlene utgjør av alt ektefellen eier – i nettoverdier Det er bare denne brøkdelen av forbruksgjelden som trekkes fra i likedelingsmidlene på skiftet

279 Regneeksempel - § 58 tredje ledd bokstav c Peder eier: Bolig som er felleseie (ikke skjevdeling): kr. 800 000 (netto) Hytte som er særeie: kr. 400 000 (netto) Studielån (til forbruk)kr. 100 000 Kr. 100 000 x 800 000 = 8 = 2 800 000 + 400 000 12 3 dvs. kr. 66 000 av studielånet kan trekkes fra på skiftet

Skjevdeling Forloddskrav Gjeld § 59 § 61 § 58 MartePeder (Netto + Netto): 2 = Halvpart på hver Netto Skjevdeling § 59 Forloddskrav § 61 Gjeld § 58 I. Det verdimessige oppgjøret Justere for vederlagskrav: § 63 og § 61 NR aldri mindre enn 0

Brutto rådighetsdel 1 300 000 - Forloddskrav § 61450 000 - Skjevdelingskrav § 59200 000 - Gjeldsavleggelse § 58.3a 250 000 900 000 = Netto rådighetsdel 400 000 Marte Peder Brutto rådighetsdel 3 000 000 - Forloddskrav § 61900 000 - Gjeldsavleggelse § 58.2 500 000 1 400 000 = Netto rådighetsdel 1 600 000 Eksempel skifteregnskap ark 1 400 000 + 1 600 000 = 2 000 000 : 2 = 1 000 000 til hver

Eksempel på skifteregnskap – ark 2 Hvor mye får Marte totalt på skifte? Forlodds 450 000 Skjevdeling 200 000 Gjeldsavleggelse 250 000 Ved likedelingen1 000 000 Sum1 900 000

VEDERLAGSKRAV I EKTESKAP 1.Vederlag fordi ektefellen har redusert sitt felleseie, § 63  Brukt til å øke eget særeie mv. § 63.1 «kreve» Ubetinget rett  Brukt til kjøp av pensjonsforsikringer mv. § 63.1 «rimelig» Skjønn (Rt. 2000 s. 988)  Utilbørlig reduksjon av delingsgrunnlaget § 63.2 Skjønn Rt. 2002 s. 648 2. Kompensasjon for uttak av pensjonsretter mv. § 61 b/c Kriteriet ”urimelig dårlig stilt”, Skjønn 3. Medvirket til forøkelse av den andres særeie - § 73 Utrykket ”kan tilkjennes”, Skjønn Rt. 2003 s. 1127

Både regelen i § 63.1 og i § 73 gjelder tilfeller hvor ektefellen øker særeiet – hva er forskjellen på de to reglene? Spørsmål 1

§ 63. Andre særlige avvik fra likedelingsregelen - vederlagskrav. Har en ektefelle brukt felleseiemidler til å øke verdien av midler som er særeie, eller til å erverve eiendeler eller rettigheter som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav c, kan den andre ektefellen kreve vederlag. Det samme gjelder ved erverv av rettigheter som nevnt i § 61 bokstav b i den utstrekning utgiftene overstiger det som må anses som rimelig. Vederlag kan også kreves når en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget. Krav etter første og andre ledd kan bare gjøres gjeldende i den utstrekning ektefellens midler ikke trengs til dekning av gjeld. Et vederlagskrav som det ikke er dekning for ved oppgjøret, kan ikke gjøres gjeldende senere. Når et beløp blir tilkjent etter denne paragrafen, kan det bestemmes at det skal betales i avdrag.

§ 73 Vederlag til en ektefelle som har medvirket til å øke den andre ektefellens midler som er særeie Har en ektefelle gjennom bidrag til familiens underhold, ved arbeid eller på annen måte i vesentlig grad medvirket til å øke midler som er den andre ektefelles særeie, kan han eller hun tilkjennes vederlag fra den andre ektefellen.

Hva er årsaken til at ektefellen har ubetinget rett til vederlag etter § 63.1.1, men ikke etter § 73? Spørsmål 2

§ 63. Andre særlige avvik fra likedelingsregelen - vederlagskrav. Har en ektefelle brukt felleseiemidler til å øke verdien av midler som er særeie, eller til å erverve eiendeler eller rettigheter som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav c, kan den andre ektefellen kreve vederlag. Det samme gjelder ved erverv av rettigheter som nevnt i § 61 bokstav b i den utstrekning utgiftene overstiger det som må anses som rimelig. Vederlag kan også kreves når en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget. Krav etter første og andre ledd kan bare gjøres gjeldende i den utstrekning ektefellens midler ikke trengs til dekning av gjeld. Et vederlagskrav som det ikke er dekning for ved oppgjøret, kan ikke gjøres gjeldende senere. Når et beløp blir tilkjent etter denne paragrafen, kan det bestemmes at det skal betales i avdrag.

§ 73 Vederlag til en ektefelle som har medvirket til å øke den andre ektefellens midler som er særeie Har en ektefelle gjennom bidrag til familiens underhold, ved arbeid eller på annen måte i vesentlig grad medvirket til å øke midler som er den andre ektefelles særeie, kan han eller hun tilkjennes vederlag fra den andre ektefellen.

291 §63. Andre særlige avvik fra likedelingsregelen - vederlagskrav. Har en ektefelle brukt felleseiemidler til å øke verdien av midler som er særeie, eller til å erverve eiendeler eller rettigheter som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav c, kan den andre ektefellen kreve vederlag. Det samme gjelder ved erverv av rettigheter som nevnt i § 61 bokstav b i den utstrekning utgiftene overstiger det som må anses som rimelig. Vederlag kan også kreves når en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget. Krav etter første og andre ledd kan bare gjøres gjeldende i den utstrekning ektefellens midler ikke trengs til dekning av gjeld. Et vederlagskrav som det ikke er dekning for ved oppgjøret, kan ikke gjøres gjeldende senere. Når et beløp blir tilkjent etter denne paragrafen, kan det bestemmes at det skal betales i avdrag.

292 Nedbetale gjeld på sin særeie-eiendom med felleseiemidler, f.eks. lønn Bygge på sin særeiebolig med lønn som er felleseie Brukt felleseie til å øke særeie, § 63.1 TYPETILFELLER

Skjevdeling Forloddskrav Gjeld § 59 § 61 § 58 Martes felleseie Peders felleseie (Netto + Netto): 2 = Halvpart på hver Netto rådighetsdel Netto rådighetsdel Skjevdeling § 59 Forloddskrav § 61 Gjeld § 58 Delingen av felleseiet – det verdimessige oppgjøret Justere for vederlagskrav: § 63 (og § 61) NR aldri mindre enn 0 Netto rådig. skulle vært større

Begunnelse for regelen  Når ektefellen betaler boliglån, bygger på sitt særeiehus mv. med felleseie-midler,  da øker verdien av eget særeie  men særeie krever ektepakt, dvs. enighet, el. § 42  likevel tillatt, for ektefellen har fri rådighet over egne midler, el. § 31.1  Vederlag sikrer reell likedeling, § 63.1 Merk Hvor særeie på en gjenstand er bestemt av giver etter § 48, kan det tenkes at bare gavedelen er særeie (og ikke den lånefinansierte delen), sml. Rt. 1986 s. 164. Da blir det ikke behov for noe vederlagskrav, for særeiet har ikke økt.

 Omfatter ikke felleseiemidler som ville blitt holdt utenfor delingen etter el. § 59 (skjevdeling)  Omfatter også gjeldsavleggelse på skifte (bl.a aktuelt der særeie/skjevdelingsmidlene ikke strekker til, § 58.3.b)  Omfatter også bruk av løpende inntekt  Ordlyden taler mot at bruk av arbeidskraft omfattes  Nedre grense for bruken, selv om ordlyden er taus Lødrup/Sverdrup 2016 s. 295 [2011: s. 283]: minstevilkår om at bruken ikke er uvesentlig, selv om ordlyden ikke har grense. Holmøy og Lødrup s. 434: vilkår om vesentlig bruk. 295 ”brukt felleseiemidler” i § 63.1

Ubetinget rett til vederlag hvis lovens vilkår er oppfylt i § 63.1.1 «kreve» Men skjønnsmessige elementer i flere vilkår:  Nedre grense for bruken  Ektepakten kan tolkes slik at vederlag er avskåret  Indeksregulering en mulighet  Hvis skjevdelingsmidler er brukt, se om det er aktuelt med unntak etter § 59 annet ledd. 296

VEDERLAGSKRAV I EKTESKAP 1.Vederlag fordi ektefellen har redusert sitt felleseie, § 63  Brukt til å øke eget særeie mv. § 63.1 «kreve» Ubetinget rett  Brukt til kjøp av pensjonsforsikringer mv. § 63.1 «rimelig» Skjønn (Rt. 2000 s. 988)  Utilbørlig reduksjon av delingsgrunnlaget § 63.2 Skjønn Rt. 2002 s. 648 2. Kompensasjon for uttak av pensjonsrettigheter ol. § 61 b Kriteriet ”urimelig dårlig stilt”, Skjønn 3. Medvirket til forøkelse av den andres særeie - § 73 Utrykket ”kan tilkjennes”, Skjønn Rt. 2003 s. 1127

El. § 63 annet ledd: ”Vederlag kan også kreves når en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget.”  utilbørlig: ”sterkt kritikkverdig adferd”, Rt. 2002 s. 648.  utviklingen går i liberal retning – det skal stadig mer til for at noe er utilbørlig 298

Rt. 2002 s. 648  Høyesterett kom til at ektemannens handel med opsjoner knyttet til OBX-indeksen på Oslo Børs ikke var ”utilbørlig”.  Partene var enige om at handelen hadde svekket delingsgrunnlaget med kr. 425 000 og at denne reduksjonen var ”vesentlig”  ektefellene satt igjen med en samlet netto felleseieformue på noe under 1 000 000 kroner.  Retten la vekt på at satsing på børs må anses som forretningspreget virksomhet, selv om han hadde en annen jobb til daglig, og at risikoen for tap heller ikke var ekstraordinær stor.  HR peker på at hustruen ikke hadde gitt klart uttrykk for at handelen måtte opphøre, og at ektemannen hadde vist åpenhet overfor henne.  Det var av vesentlig betydning at ektemannen avsluttet handelen da det avsatte beløpet på ca kr 450 000 og gevinstene fra tidligere år var brukt til å dekke tapene. 299

”utilbørlig” – typetilfeller Gaver, Rt. 1974 s. 856, RG 1973 s. 634. RG 1982 s. 987 Betydelig personlig forbruk, Rt. 1959 s. 193 (ikke tilkjent vederlag). Tilkjent i RG 1986 s. 680. Erstatningsansvar overfor tredjemann RG 1986 s. 782 (Kragerø) Vanskjøtsel av økonomien, Rt. 2002 s. 648 – ikke tilkjent vederlag 300

301 Utmåling av vederlaget etter § 63 o Ikke uttrykkelig lovfestet, men formålet med § 63 gir oss svaret: o Maksimalt det beløpet som netto rådighetsdel er redusert med som følge av ektefellens disposisjon. o Hvis vederlaget trekkes fra etter likedelingen: en halvering av dette beløpet o Kravet faller bort hvis ikke dekning på skiftet, § 63.4 o Kan betales i avdrag, § 63. 5

VEDERLAGSKRAV I EKTESKAP 1.Vederlag fordi ektefellen har redusert sitt felleseie, § 63  Brukt til å øke eget særeie mv. § 63.1 «kreve» Ubetinget rett  Brukt til kjøp av pensjonsforsikringer mv. § 63.1 «rimelig» Skjønn (Rt. 2000 s. 988)  Utilbørlig reduksjon av delingsgrunnlaget § 63.2 Skjønn Rt. 2002 s. 648 2. Kompensasjon for uttak av pensjonsretter ol. § 61 b /c Kriteriet ”urimelig dårlig stilt”, Skjønn 3. Medvirket til forøkelse av den andres særeie - § 73 Utrykket ”kan tilkjennes”, Skjønn Rt. 2003 s. 1127

El. § 63 ”Har en ektefelle brukt felleseiemidler til å øke verdien av midler som er særeie, eller til å erverve eiendeler eller rettigheter som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav c, kan den andre ektefellen kreve vederlag. Det samme gjelder ved erverv av rettigheter som nevnt i § 61 bokstav b i den utstrekning utgiftene overstiger det som må anses som rimelig” …… El. § 61 Følgende eiendeler kan en ektefelle holde utenfor delingen: a. …. b. Rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag.

Vederlag for pensjonsrettigheter 304 To vederlagsregler aktuelle § 63 første ledd annet punktum: Dekker bare pensjonsrettigheter som er anskaffet av ektefellen, jfr. ordlyden ”brukt felleseiemidler”. § 61 bokstav b annet punktum: Dekker alle former for pensjonsrettigheter som den andre ektefellen tar ut forlodds. Altså delvis overlapping mellom § 61b og § 63.1: Terskelen er nok noe lavere for få vederlag etter el. § 63 Til gjengjeld er rammene i § 61 videre: ikke begrenset til tilfeller med aktivt kjøp av pensjoner, og ikke krav om full dekning på skifte

Kan kreve vederlag «i den utstrekning utgiftene overstiger det som må anses som rimelig» Ordlyden tyder på et skjønnstema begrenset til utgiftene, men forarbeider tilsier en bredere rimelighetsvurdering ut fra ektefellens kår og omstendigheter for øvrig. Ikke tilsiktet realitetsendring fra tidligere vederlagsregel i 1927-loven § 19 som hadde bredere skjønnstema, iflg NOU 1987: 30 s. 134 annen spalte og Ot. prp. nr. 28 s. 123. Rt. 2000 s. 988 som ble avgjort etter vederlagsregelen i 1927-loven § 19 har derfor fortsatt relevans. Skjønnstema i § 63 første ledd annet punktum

306 Kompensasjon etter § 61 b Kriteriet ”urimelig dårlig stilt” Hvor mye har hver av ektefellene å leve av i alderdommen? Langvarig ekteskap? Har innsats for barn og hjem forhindret opptjening av egen pensjon?

Forøkelse av den andres særeie 308 § 73 Vederlag til en ektefelle som har medvirket til å øke den andre ektefellens midler som er særeie Har en ektefelle gjennom bidrag til familiens underhold, ved arbeid eller på annen måte i vesentlig grad medvirket til å øke midler som er den andre ektefelles særeie, kan han eller hun tilkjennes vederlag fra den andre ektefellen.

309 § 73 Skjønnsmessig vurdering: Skjønnsmessig vurdering: ”kan… tilkjennes” Nedre grense: Nedre grense: ”i vesentlig grad” medvirket Ytre ramme for vederlaget: Ytre ramme for vederlaget: samlet verdiøkning, Rt. 2003 s.1127

310 Ektemannen ble tilkjent vederlag på kr. 800 000 for påkostninger/nedbetaling av gjeld på konas bolig som var særeie. Rt. 2003 s. 1127

311 Rt. 2003 s. 1127 Eiendommen var konas særeie og ble kjøpt for 2 millioner kroner i 1990 dels ved felles låneopptak. Ektemannen foretok betydelige oppussingsarbeider og betjente alene renter og avdrag på lånet. Da ektefellene ble separert var boligen steget til 6,5 millioner kroner. Retten tok hensyn til senere verdistigning på mannens direkte utlegg, og kom til at han totalt hadde bidratt med mellom 1.8 og 1. 9 mill kr. Siden midlene ellers ville vært felleseie, var halvparten – ca 950 000 kr. – utgangspunkt for fastsettelsen av vederlaget. Beløpet ble redusert under henvisning til at eiendommen var bolig for kona og de to yngste barna. På den annen side ble det lagt vekt på at mannens medvirkning, bl.a. ved at han sto ansvarlig for lån, hadde vært nødvendig for å få ervervet eiendommen. Vederlaget ble satt til 800 000 kroner

312 ”medvirket til å øke” Direkte bidrag: Betale utbedring og nedbetale lån på den andres særeie-eiendom, Rt. 2003 s. 1147 Indirekte bidrag: Arbeid i hjemmet og betaling av forbruksutgifter. Omfatter antakelig også stell og pleie som ikke øker formuen (men forhindrer at den blir mindre)

313 Momenter i vurderingen - § 73 Medvirkningens art og omfang Rt. 2003 s. 1127: de verdiene i boligen som kunne tilbakeføres til mannens enkelte bidrag. Verdijustert Partenes behov, jfr. Rt. 2003 s. 1127 (Rt. 1990 s. 1226) Årsaken til at særeie ble opprettet (Rt. 1990 s. 1226) Partenes forhold for øvrig, deres forutsetninger, ekteskapets varighet mv. Har ektefellen benyttet felleseiemidler til forøkelsen, må vederlagskravet normalt halveres, jf. Rt. 2003 s. 1127.

Skjevdeling Forloddskrav Gjeld § 59 § 61 § 58 Marte Peder (Netto + Netto): 2 = Halvpart på hver : Netto Skjevdeling § 59 Forloddskrav § 61 Gjeld § 58 I. Det verdimessige oppgjøret Justere for vederlagskrav: § 63 og § 61 1 mill. kr. 100 000 300 000 200 000 400 000 100 000 250 000 Marte får totalt: 100000 + 200000 +300000 +250 000 = 850000

315 § 66 Rett til å få beholde egne eiendeler. Når ektefellene skal dele formuen etter kapittel 12, har hver av dem rett til å beholde eiendeler eller rettigheter som han eller hun fullt ut eller for det vesentlige eier, dersom det ikke vil være åpenbart urimelig etter forholdene. En ektefelle kan alltid kreve å overta eiendom som han eller hun vil kunne løse på odel. II. Fordeling av eiendeler

316 § 67 Særregler om felles bolig og innbo. Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle uten hensyn til tidligere eierforhold kreve å overta: a.fast eiendom eller andel av fast eiendom som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave, b. andel eller aksje i boligselskap eller obligasjon som ektefellenes rett til leie av felles bolig har vært knyttet til, c. leiekontrakt om retten til den felles bolig, eller d. vanlig innbo i det felles hjemmet. Ved vurderingen skal det legges vekt på ektefellenes og barnas behov. Rt. 2013 s. 1637: 1.Gjelder ikke der bare tomten er arv/gave 2. Gjelder ikke bolig som er kjøpt for et gave-/arvebeløp 3. Tar ikke sikte på tilfeller der boligen er ervervet i fellesskap. Rt. 2013 s. 1630: 1.Ingen høy terskel, men grunner «som skiller seg fra det helt alminnelige». 2.Et ønske om salg i markedet er ikke en relevant grunn. 3. Når de eier boligen sammen, blir spørsmålet hvem som er nærmest til å få eiendommen utlagt til seg.

Instans Norges Høyesterett - Dom. Dato2013-12-12 Publisert HR-2013-2581-A Stikkord Ektefelleskifte. Naturalutlegg. Særlige grunner. Sammendrag Under felleseieskifte fikk hustruen den tidligere felles bolig utlagt til seg i medhold av ekteskapsloven § 67 første ledd bokstav a. Høyesterett viste til at retten til naturalutlegg beror på en skjønnsmessig vurdering der kravet til «særlige grunner» ikke kan strekkes særlig langt. Det ble ved avgjørelsen lagt vekt på at det bare var hun som ønsket å overta eiendommen, og at hun hadde sterk tilknytning til stedet. Mannens interesse i å få eiendommen solgt på det åpne marked fremfor å motta oppgjør på grunnlag av skiftetakst kunne ikke tillegges betydning. Norges H ø yesterett - Rt. 2013 s. 1630

InstansNorges Høyesterett - Dom. Dato2013-12-12 PublisertRt. 2013 s. 1637 StikkordEktefelleskifte. Naturalutlegg. Slektstilknytning. Sammendrag Et ektepar hadde oppført felles bolig på tomt som var utskilt fra hustruens familiegård. Tomten var en gave fra hennes foreldre. Høyesterett kom til at gaveunntaket i ektefelleloven § 67 første ledd bokstav a ikke hindret mannen i å kreve eiendommen utlagt til seg på felleseieskiftet. Det ble blant annet vist til at tomt som er mottatt med tanke på utbygging, ikke omfattes av gaveunntaket. Partene sto likt med hensyn til behov og interesser. Høyesterett kom til at hustruen skulle få eiendommen utlagt til seg. Det ble lagt avgjørende vekt på at tomten var utskilt fra og lå i tilknytning til familiegården, som hun nå også var eier av. SaksgangNordhordland tingrett TNOHO-2011-98545 - Gulating lagmannsrett LG-2012-70342 - Høyesterett HR-2013- 2582-A, (sak nr. 2013/938), sivil sak, anke over dom. Norges H ø yesterett – Rt. 2013 s. 1637

319 Avregning § 70. Eiendelenes verdi overstiger den lodd en ektefelle har krav på. Overstiger verdien av de eiendeler en ektefelle overtar, den lodd denne ektefellen har krav på, skal han eller hun betale den andre ektefellen det overskytende. …..

Forloddskrav § 61 Naturalutlegg § 66 – «fullt ut eller for det ves. eier» Naturalutlegg § 67 - bolig/innbo hvis «særlige grunner» § 71- salg II. Fordeling av eiendeler

Siste gang gjennomgår vi: Særeie (§ 16) Samboerforhold (§ 27 og 28) Barn og foreldre (§ 29 I-III, §§ 31- § 32)

322 Velkommen

SÆREIE

324 Rettslige grunnlag for særeie Avtalt særeie, el. § 42 Bestemmelse av giver eller arvelater, el. § 48, jf. arveloven § 31 Avkastning og surrogater (ombytning), el. § 49.

325 § 48. Bestemmelse av giver eller arvelater. En giver eller arvelater kan bestemme en ordning som nevnt i §§ 42 til 44 som vilkår for arven eller gaven. For arv må dette bestemmes ved testament. Mottakeren kan ikke endre slike bestemmelser hvis det ikke er særskilt hjemlet eller klart forutsatt av giveren eller arvelateren. § 49. Ombytning og avkastning av formue som er særeie. Det som trer i stedet for eiendom som er særeie, blir særeie hvis ikke ektefellene ved ektepakt har bestemt noe annet, eller det er fastsatt av giver eller arvelater. Det samme gjelder avkastning av slik eiendom.

Særeie – UNDER ekteskapet Er det noen forskjeller mellom felleseie og særeie under ekteskapet?

OPPGJØRET ved SÆREIE Hovedregel: Hver beholder sin formue og sin gjeld, jfr. § 42. To modifikasjoner: Vederlagskrav ved forøkelse av den andres særeie, § 73 Naturalutleggsrett til bolig og innbo, § 74.1 Eierforholdet avgjør hvor mye hver får

Ektepakt Boligen i Brobekkveien 5 skal være særeie FORMUESORDNING Vi vet ikke ut fra denne avtalen hvem som er eier av boligen: Den kan godt være i sameie.

Ektepakt Boligen skal være Marte Holms særeie FORMUESORDNINGEIERFORHOLD Her har de avtalt at Marte er eneeier av boligen

OPPGJØRET ved SÆREIE Hovedregel: Hver beholder sin formue og sin gjeld, jfr. § 42. To modifikasjoner Vederlagskrav ved forøkelse av den andres særeie, § 73 Naturalutleggsrett til bolig og innbo, § 74.1 Eierforholdet avgjør hvor mye hver får. § 31 3. ledd gjelder

§ 74. Rett til bolig og innbo. Når sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å løse ut bolig og innbo som nevnt i § 67 når de er den andres særeie. Bestemmelsene i § 69 første og andre ledd andre punktum og § 70 andre og fjerde ledd gjelder tilsvarende. Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle gis bruksrett til en bolig som er den andres særeie. Bestemmelsene i § 68 første ledd andre til fjerde punktum og andre ledd gjelder tilsvarende.

 Ingen generell ”samboerlov” i Norge  Ingen legaldefinisjon i lovverket, men kjernen er: 332 Også av samme kjønn? I familieretten – ja. MERK: Ekteskapsloven kan normalt ikke brukes analogisk på samboerforhold To personer som lever i ekteskapslignende forhold, de utgjør mao. et par hvor siktemålet er samliv av lengre varighet.

333 Merk at det er en begrenset arverett samt en uskifterett for samboere med felles barn: Kapittel III A i arveloven: Rett til arv og uskifte på grunnlag av sambuarskap (trådte i kraft 1. juli 2009)

334 Samboerforhold – UNDER samlivet I utgangspunktet regulert av alminnelige formuesrettslige prinsipper:  En samboer råder fritt over det vedkommende eier  En samboer kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre

335 Sitat Rt. 1984 s. 497: Grunnlaget for sameie kan være ”at enkelte eiendeler er innbrakt på en slik måte at man etter en konkret vurdering kommer til at de tilhører partene i fellesskap”. To hovedkriterier ble vurdert i saken: Kvinnens bidrag til anskaffelsen og fellesskapet rundt ervervet Hvordan fastlegges eierforholdene? I hovedsak de samme reglene for stiftelse av sameie som i ekteskap, se samboerdommene i Rt. 1978 s. 1352, Rt. 1984 s. 497, Rt. 1982 s. 1102 Indirekte bidrag vurdert i alle sakene

336 Samboerforhold – UNDER samlivet Ingen samboerlov, derfor alminnelige formuesrettslige prinsipper: En samboer råder fritt over det vedkommende eier En samboer kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre Ved gjeldsansvar innad: Hvilke krav stilles til avtaleinngåelsen?

337 Gjeldsansvar innad krever et særskilt rettsgrunnlag også i samboerforhold Saml. § 9 Forbrukslån: Rt. 1990 s. 1226 (ekteskap) Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas Lån til finansiering av bolig:Rt. 1996 s. 1666 (ekteskap) Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas Avtale Lov

338 ved samboerforholdets opphør Hovedregel: Hver beholder sin formue og sin gjeld To modifikasjoner: Vederlagskrav med grunnlag i berikelsesprinsipper, Rt. 2011 s. 1168, Rt. 2011 s. 1176 og Rt. 2000 s. 1089 Rett til å overta bolig/innbo etter husstandsfellesskapsloven (lov 4. juli 1991 nr. 45) Eierforholdet avgjør - ”husmordommene” gjelder

Bakgrunnen:  Betydelige verdier kan skifte hånd uten at partene har tenkt på konsekvensene ved samlivets opphør  Ikke alltid så naturlig for samboere å inngå avtale 339 Men: Fordi indirekte bidrag stifter medeiendomsrett er det ofte ikke behov for vederlag

340 Det alminnelige utgangspunkt er at verdioverføringer i samboerforhold ikke skal kompenseres – bare unntaksvis, Rt. 2011 s. 1168 (avs. 31). Ikke tilkjent i Rt. 2011 s. 1176, Rt. 1989 s. 539 og Rt. 1984 s. 497. Tilkjent kr. 400 000 i Rt. 2000 s. 1089 (Stell- og pleie) Ville ha blitt tilkjent maksimalt kr. 200 000 i Rt. 2011 s. 1168, men samboeravtale inngått ved oppgjøret avskar kravet.

341 (1) Samboeren må ha tilført den andre en betydelig økonomisk fordel, Rt. 2011 s. 1168 Den økonomisk fordelen utgjør det maksimale omfang av vederlagskravet, Rt. 2000 s. 1089 og Rt. 2011 s. 1168 (2) Vederlag tilkjennes bare – og så langt – rimelighetshensyn samlet sett krever at det skjer en korreksjon. Rt. 2011 s. 1168, Rt. 2000 s. 1089 Hovedtrekk i vurderingen

Samboerne eide så godt som intet da samlivet startet. De fikk to barn sammen. Da samlivet tok slutt etter 16 år eide kvinnen fremdeles ingen verdier, mens mannen hadde nedbetalt bolig og firma, tilsammen ca. fem millioner kroner. Høyesterett viste til at hun hadde muliggjort deler av denne formuesoppbyggingen og fant at et vederlag på 200 000 kroner ville vært rimelig. Men kvinnen hadde inngått en samboeravtale ved oppgjøret som ga henne noe mindre enn dette, og det var ikke grunnlag for å sette den avtalen til side etter avtaleloven § 36. 342

343 Samboerne levde sammen i 16 år. To barn Ved samlivets start: Ved samlivets start: Begge var uten midler, men mannen eide bolig som var nær fullt lånefinansiert Under samlivet: Under samlivet: Kvinnens inntekt gikk til familiens løpende forbruk. Mannens inntekt gikk til familiens forbruk og nedbetaling av boliglånet Ved samlivets slutt: Ved samlivets slutt: Mannen eide verdier for ca. 5 millioner kr: Nedbetalt bolig og firma. Kvinnen eide intet Kvinnen innsats: 1991-1996: Hjemme med små barn 1996-2003:Tjente nær det dobbelte av ham 2003-2007: Deltid, arbeidssøkende og eneansvar for barn mens mann utenlands Mannens innsats: 1991-1995 Lønnsarbeid. 1995 – 2007: Eget firma. Særlig fra 2003 var han i utlandet i perioder

344 Samboerne hadde inngått en avtale i forbindelse med oppgjøret som ga henne 112 800 kr samt usikret lån på 200 000 kr. Kvinnen krevde avtalen lempet etter avtaleloven § 36 Høyesterett satte opp følgende problemstilling (avs. 21): 1. Ville hun hatt krav på vederlag uten avtalen? 2. Hvis svaret er ja, er det urimelig å gjøre avtalen gjeldende? jf. avtaleloven § 36? HR: Hun hadde tilført ham en økonomisk fordel på 500 000 kr, og hun kunne tilkjennes et vederlag på maksimalt 200 000 kr. HR: Ikke så store avvik mellom vederlagskrav og avtalen at lemping var aktuelt – (og heller ikke hvis vederlagskravet hadde vært 500 000 kr)

345 Høyesteretts vurdering av den økonomiske fordelen i Rt. 2011 s. 1168: [A= kvinnen, B= mannen] (35) ”Jeg forstår lagmannsretten slik at den først og fremst knytter As bidrag til det forhold at B har kunnet disponere sin inntekt slik at han fikk betale renter og avdrag på boliglånet, og at hun dessuten gjorde det mulig for ham å bruke tid på å bygge opp egen næringsvirksomhet. Med hensyn til boligen antar jeg at det har hatt avgjørende betydning at denne var henimot fullt ut belånt da partene flyttet sammen, og at gjelden - omkring 850 000 kroner - ble nedbetalt under samlivet. Lagmannsretten har formentlig sett det slik at A, ved å dekke mer enn halvdelen av de løpende forbruksutgiftene, har gjort det mulig for B å nedbetale boliglånet.”

 Direkte og indirekte bidrag til den andres formuesoppbygging › Indirekte bidrag: hjemmearbeid og betaling av forbruksutgifter › Senere verdistigning på formue skal ikke med i beregningen, Rt. 2011 s. 1168 avsnitt 37- 40.  Stell og pleie og andre ytelser, Rt. 2000 s. 1089 346 HR: Må ha dekket mer enn halvparten av «familiens felles forbrukskostnader». Men omfatter neppe boligutgifter, Rt. 2011 s. 1168 (avsnitt 30 og 40).

347 (39) Jeg er uten videre enig med lagmannsretten i at et bidrag fra A på 500 000 kroner må anses som en vesentlig økonomisk fordel for B. (40) Spørsmålet blir etter dette om, og eventuelt i hvilken utstrekning, rimelighetshensyn samlet sett krever at dette kompenseres. Det som særlig har betydning her er at samlivet varte i 16 år, og at A gjennom disse årene investerte det meste av sin tid og økonomi på familien. Hun bidro derved til oppbygging av Bs formue, mens hun selv ble stående tilbake uten nevneverdige midler da samlivet opphørte i 2007. En hel del av formuesforøkelsen skyldes sterk prisutviklingen på fast eiendom siden 1992, en utvikling som A ikke får noen del i. Det må samtidig tas hensyn til verdien det hadde for A å kunne bo i Bs hus i 16 år uten å ha egne kostnader knyttet til selve eiendommen. (41) Med utgangspunkt i lagmannsrettens bevisvurdering legger jeg til grunn at A ved samlivets opphør hadde kunnet gjøre gjeldende et vederlagskrav mot B. Etter omstendighetene tar jeg ikke stilling til den nøyaktige utmålingen - men antar at kravet i hvert fall ikke hadde oversteget 200 000 kroner.

348 Sitat avsnitt 40: «….Det må samtidig tas hensyn til verdien det hadde for A (kvinnen) å bo i Bs hus i 16 år uten å ha egne kostnader knyttet til selve eiendommen.» Boligen var nær fullt ut lånefinansiert da samlivet startet. Hvis kvinnen (A) først ble ansett for å frigjøre midler for mannen når hun var blitt belastet halvparten også av løpende bokostnader (boliglånsrenter, vedlikehold, husleie) har hun ikke bodd «uten egne kostnader» dvs. vederlagsfritt, men tvert om bidratt på like fot med mannen til bo-utgiftene. Derfor kan førstvoterende ikke ha inkludert bokostnadene i «familiens felles forbrukskostnader» som ifølge ham skal belastes likt. Det er altså ikke noe rent «halvpartsprinsipp» som førstvoterende gjør seg til talsmann for. Pass på at løpende boutgifter ikke tillegges vekt to ganger!

349 Likheter i faktum i de to sakene: Ved samlivets start eide mennene lånefinansiert bolig som ikke var nedbetalt. Under samlivet gikk kvinnenes inntekter til familiens forbruk Kvinnene sto uten midler ved samlivets slutt. Forskjeller: I Rt. 2011 s. 1176 tjente kvinnen langt mindre enn mannen (antakelig ca en 25/75 - fordeling) var det ingen barn. 7 års samliv var bare deler av boliglånet nedbetalt under samlivet Rt. 2011 s. 1176 Samme dommerpanel som Rt. 2011 s. 1168

350 Rt. 2011 s. 1176 (forts.) Retten fant at kvinnen hadde bidratt med i overkant av 10 000 kr per måned til partenes samlede kostnader, og at det var enighet om at mannen hadde betalt vesentlig mer (avsnitt 23) Høyesterett konkluderer med at beløpet på 10 000 kr per måned ikke oversteg det som var nødvendig for å dekke hennes eget forbruk. Hun hadde da ikke har tilført mannen noen økonomisk fordel, og det var da ikke grunnlag for noe restitusjonskrav.

Kvinnen ble tilkjent kr. 400 000 i vederlag for omfattende stell og pleie av mannen i 5 år. Dødsboet var totalt på 1 060 00 kr, og vederlaget gikk på bekostning av mannens arvinger etter loven - to halvsøstre. 351 Retten uttalte bl.a.: ”Konkret må sykdom, skade eller andre forhold har medført at det foreligger et særlig sterkt og mer langvarig behov for omsorg, stell og pleie. Vederlag framstår i slike tilfeller som rimelig når samboers innsats er ekstraordinær i omfang og varighet.” … ”Samboerskapets varighet, samboernes inntekter, boets netto formue, den lange varighet av den ekstraordinære omsorg, stell og pleie og de meget store fysiske og psykiske belastninger for ankemotparten, er vesentlige momenter. Etter de opplysninger som foreligger var det [mannens] ønske at ankemotparten skulle arve ham. Dette underbygger at han var innforstått med at hun skulle få økonomisk kompensasjon for sin omsorg. Det må skjønnsmessig også tas hensyn til ankemotpartens reduserte inntekter i årene 1993 til 1998 som følge av omsorgsarbeidet, og at hennes innsats har trådt i stedet for det offentlige hjelpeapparat og omkostningene ved å nytte leid hjelp”.

 Høy terskel for vederlag  Momenter: 352 Samboernes innsats: Hvor stor er den økonomisk fordelen? Også i egen interesse? (Rt. 1989 s. 539, Rt. 1984 s. 497) Hvor nødvendig var innsatsen? (Rt. 2000 s. 1089) Ytelser motsatt vei? (eks. gratis bolig, Rt. 2011 s. 1168) Partenes stilling - deres behov for midler Samboerforholdets varighet Om innsatsen har medført inntektstap Partenes forutsetninger

353 Avtaleloven § 36: virke urimelig En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner. Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig. Rt. 2011 s. 1168, avsnitt 19 «… Selv om ekteskapsloven § 65 er utformet etter mønster fra avtaleloven § 36, bør det etter mitt syn kreves noe større grad av urimelighet for at en oppgjørsavtale mellom tidligere samboere skal settes til side som stridende mot avtaleloven § 36, enn tilfellet er for lemping av skifteavtaler mellom ektefeller etter ekteskapsloven § 65.» Lemping av avtaler – avtl. § 36

354 Terskelen for lemping ligger altså høyt, Rt. 2011 s. 1168 (20)… Det er de klarere tilfeller av urimelighet man skal til livs, typisk hvor det har skjedd en betydelig og ubegrunnet formuesoverføring. (20).. Avtaler der det kan påvises at en part har utnyttet et skjevt styrkeforhold eller har opptrådt illojalt, står i en særstilling. (20)… Oppgjørsavtaler som går ut på at hver av partene beholder sine eiendeler, vil det på den andre siden, etter mitt syn, bare helt unntaksvis være aktuelt å sette til side. Se til en viss sammenligning Rt-2006-833 avsnitt 48.

I Rt. 2011 s. 1168 konkluderer Høyesterett: (43) Etter avtalen fikk A [kvinnen] ettergitt gjeld med 112 810 kroner, og B ga henne et usikret topplån på 200 000 kroner, med åpning for ettergivelse på nærmere - ikke helt klare - vilkår. Lånet gjorde det mulig for A å etablere seg i egen bolig etter samlivsbruddet. Med utgangspunkt i det jeg tidligere har sagt om terskelen for lemping av avtaler om det økonomiske oppgjøret ved opphør av samboerskap, finner jeg det klart at det ikke er rom for lemping. A har derfor ikke ytterligere krav mot B. Jeg legger til at løsningen etter mitt syn måtte ha blitt den samme selv om man hadde kommet til at As vederlagskrav var så høyt som 500 000 kroner. 355

356 ved samboerforholdets opphør forts. Hovedregel: Hver beholder sin formue og sin gjeld To modifikasjoner: Vederlagskrav med grunnlag i berikelsesprinsipper, Rt. 2011 s. 1168, Rt. 2011 s. 1176 og Rt. 2000 s. 1089 Rett til å overta bolig/innbo etter husstandsfellesskapsloven (lov 4. juli 1991 nr. 45)

357 Rett til å overta bolig/innbo etter husstandsfellesskapsloven Forholdet opphører ved død: husfskl. § 2 ”særlige grunner” Ved samlivsbrudd: husfskl. § 3 ”sterke grunner” Merk Omsetningsverdi må betales, husfskl. § 2.2 og § 3.4

BARN OG FORELDRE Foreldreansvaret Hvem barnet skal bo hos etter brudd Samværsrett Barneloven: lov 8. april 1981 nr. 7

359 MOR, FAR og MEDMOR «Som mor til barnet skal reknast den kvinna som har fødd barnet», bl. § 2. Som far til barnet skal reknast den mann som mora er gift med ved fødselen, bl. § 3 Som medmor til barnet skal reknast den kvinna som mora var gift med ved fødselen når barnet er avla ved assistert befruktning innafor godkjent helsestell og med kvinna sitt samtykke til befruktninga, bl. § 3 Hvis mor er ugift: Farskap eller medmorskap ved erklæring eller dom (§ 4, § 5).

360 § 9 Vilkåra for å seie dom i farskapssak. ”Dersom ein mann blir utpeikt som far etter DNA-analyse, skal dom seiast for at han er faren”. ……… Er det utført assistert befruktning på mora, og ektemann eller sambuar har gitt sitt samtykke til dette, skal det seiast dom for at han er faren, dersom det ikkje er lite truleg at barnet er avla ved assistert befruktning. ……

361 § 6. Endring av farskap etter §§ 3 og 4 for domstolane Barnet, kvar av foreldra og tredjemann som meiner han er far til eit barn som allereie har ein far, kan alltid reise sak for domstolane om farskap etter ekteskap eller erklæring. Er barnet mindreårig, vert saka reist av oppnemnd verje. Er barnet fylt 15 år, kan verja ikkje reise sak utan samtykke frå barnet. Når særlege grunnar taler for det, kan Arbeids- og velferdsdirektoratet reise saka. Det er altså ikke lenger tidsfrister for å reise sak. (Ved lovendring 17. juni 2016 ble de tidligere tidsfristene fjernet.)

FORELDREANSVAR Hva er foreldreansvar? Hvem har foreldreansvaret? Omsorgsplikt Bestemmelses- rett § 30

§ 30 Innhaldet i foreldreansvaret. Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov. Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad. Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode Om retten til å ta avgjerd for barnet i økonomiske tilhøve gjeld reglane i verjemålslova [22. april 1927 nr. 3.] 26. mars 2010 nr. 9

Foreldreansvarets innhold, bl. § 30 Omsorgsplikt i personlige forhold. bl.§ 66 Økonomiske forhold faller utenfor: Forsørgelsesplikten har foreldrene uavhengig av om de har foreldreansvaret, se bl.§ 66. Bestemmelsesrett og plikt i personlige forhold Økonomisk bestemmelsesrett har vergen, se vergemålsloven § 17 (men normalt er vergen den som har foreldreansvaret, vergemålsl. § 16).

§ 66. Foreldra sin skyldnad til å fostre barnet. Foreldra skal bere utgiftene til forsyting og til utdanning av barnet etter evne og givnad og etter dei økonomiske kåra til foreldra, når barnet sjølv ikkje har midlar til det. Innbyrdes har begge foreldre skyldnad til å skyte til det som trengst etter evne. Reglane om fostringsplikt for foreldra etter dette kapitlet gjeld tilsvarande for andre som har fått foreldreansvaret etter at begge foreldra er døde.

Foreldreansvaret begrenses av (1) barnets medbestemmelse og (2) barnets selvbestemmelse

Grunnloven § 104 Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.

§ 31. Rett for barnet til å vere med på avgjerd Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege forhold for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere. Eit barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal få informasjon og høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd om personlege forhold for barnet, mellom anna om foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast og samvær. Meininga til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning. Når barnet er fylt 12 år, skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

Barnets rett til selvbestemmelse, bl. § 33, jfr. § 32 § 33. Barnet sin sjølvråderett. Foreldra skal gje barnet stendig større sjølvråderett med alderen og fram til det fyller 18 år. § 32. Utdanning, medlemskap i foreiningar. Barn som er fylt 15 år, avgjer sjølv spørsmål om val av utdanning og om å melde seg inn i eller ut av foreiningar.

A. Hvem har foreldreansvaret? Når foreldrene er gift, bl. § 34.1: Begge Ugifte foreldre som bor sammen har begge foreldreansvar, bl. § 35.2 Når foreldrene ikke er gift og heller ikke bor sammen: bl. § 35.1: moren, men § 35.3 (avtale) eller § 56 (reise sak). Barnets beste avgjør, jf. § 48 og ingen presumsjon om felles ansvar, (slik som etter samlivsbrudd,) jf. Rt. 2010 s. 216 og Rt 2011 s. 1572

§ 34 Foreldreansvaret når foreldra er eller har vore gifte Foreldre som er gifte, har foreldreansvaret saman for sams barn. Foreldre som separerer eller skil seg, kan avtale at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at ein av dei skal ha det aleine. Inntil avtale eller avgjerd om foreldreansvaret ligg føre, har dei ansvaret saman.

§ 35 Foreldreansvaret når foreldra ikkje er gifte. Når foreldra ikkje er gifte eller bur saman, jf. § 39, har mora foreldreansvaret åleine. Foreldre som bur saman har foreldreansvaret saman for sams barn. Foreldra som ikkje er gifte eller har foreldreansvaret saman etter andre ledd, kan likevel etter avtale gje melding til folkeregistermyndigheita om at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at faren skal ha foreldreansvaret åleine. Har ugifte foreldre foreldreansvaret saman, men barnet bur fast berre saman med den eine, gjeld reglane i § 37.

B. Hvem har foreldreansvaret etter et brudd? Hvis gift, bl. § 34.2 (felles ansvar inntil annen avtale) og § 56 (reise sak) Hvis ikke gift: som før, inntil avtale eller sak reises, jf. bl. § 35. C. Foreldreansvar ved død: § 38 og § 63

§ 39 Melding om foreldreansvar mv. Avtale eller norsk avgjerd om foreldreansvaret skal meldast til folkeregistermyndigheita. Avtale om foreldreansvar som ikkje er meldt til folkeregistermyndigheita, er ikkje gyldig. Dersom farskap eller medmorskap er fastsett, og foreldra er folkeregistrerte på same adresse her i landet eller erklærer i melding til folkeregistermyndigheita at dei bur saman her, skal folkeregistermyndigheita registrera at foreldra har foreldreansvaret saman. Ei avtale etter første stykket må vere inngått i samsvar med norsk rett mellom foreldra og gjelde felles barn.

§ 56 Vilkår for å reise sak Er foreldra usamde om kven som skal ha foreldreansvar, kven barnet skal bu fast saman med, eller samvær, kan kvar av dei reise sak for retten.1 Sak om flytting med barnet ut av landet kan reisast av forelder med foreldreansvar eller av forelder som samstundes reiser sak om foreldreansvar. Andre enn foreldra kan reise sak når vilkåra etter §§ 45 eller 63 er oppfylde. Eit vilkår for å reise sak etter første stykket er at foreldra kan leggje fram gyldig meklingsattest.2

Tre spørsmål ved brudd, § 56 Hvem skal ha foreldreansvaret? Hvem skal barnet bo fast hos? Hvordan blir samværsretten? ”barnets beste” § 48, jf. Grl. § 104.2 For alle tre spørsmål: Avtalefrihet, og ingen offentlig kontroll med avtalen

Grunnloven § 104 Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.

§ 48. Det beste for barnet Avgjerder om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, kven barnet skal bu fast saman med og samvær, og handsaminga av slike saker, skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet. Ved avgjerda skal det takast omsyn til at barnet ikkje må bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa vert utsett for skade eller fare.

Nærmere om foreldreansvar etter brudd Avtalefrihet, § 34.2 og § 35.3 Barnets beste avgjør hvis det blir sak, § 48, jfr. § 56 Hvis sak: Rt. 2003 s. 35: Fortsatt felles foreldreansvar, med mindre ”særlige grunner” foreligger. Selv om bare den ene (unntaksvis) hadde ansvar før bruddet: Barnets beste tilsier ofte felles foreldreansvar etter bruddet Innholdet i foreldreansvaret etter brudd: § 37, § 40, § 41 (§ 42 a: varslingsplikt ved flytting)

§ 36 Kvar barnet skal bu fast Foreldra kan gjere avtale om at barnet skal bu fast hos anten ein av dei eller begge. Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei. Dersom det ligg føre særlege grunnar, kan retten likevel avgjere at barnet skal bu fast hos begge.

Hvem barnet skal bo fast hos Avtalefrihet, § 36.1 Retten kan bestemme delt bosted mot den enes vilje, § 36.2 Barnets beste (§ 48) avgjør hvis sak, jfr. § 56 Momenter: Personlige egenskaper hos foreldre og barn Barnets tilknytning til foreldrene Hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt Risikoen ved miljøskifte Hvem kan gi det mest stabile hjem? Barnets mening, jfr. bl. § 31. mv… Hensynet slo ikke gjennom i Rt. 2010 s. 216: skadevirkninger for barnet på kort sikt

Samværsrett Barnets rett til samvær, § 42 Foreldrenes samværsrett, § 43:  Avtalefrihet, § 43.1 og 2.  ”barnets beste” avgjør hvis sak, § 48 og § 43.1 og § 43.3  Høy terskel for nektelse av samvær  Tvangsmulkt § 65.2 v/ brudd på foreldrenes samv.rett Eksempel på nektelse i Rt. 2013 s. 1329 hvor far ikke fikk samvær med fem år gammel datter.

To menneskeretter i konflikt: Retten til familieliv og barnets beste

Retten til respekt for familieliv mv. Grunnloven § 102 første ledd: «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller.» EMK Art 8. Retten til respekt for privatliv og familieliv 1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. 2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

Se også Grunnloven § 89 (prøvelsesretten) § 92 (respekt og sikring av menneskerettighetene) EMK og BK (FNs barnekonvensjon) er inkorporert i norsk rett med forrang, jf. menneskerettsloven1999, jf. §§ 2 og 3. FNs barnekonvensjon Art 3 1.Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. 2.…. Prinsippet om barnets beste Grunnloven 104 annet ledd: Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Typiske saksforhold i foreldretvister som innklages for EMD  Mor/far får ikke foreldreansvar, og hevder at det skyldes urettmessig forskjellsbehandling pga. religion, homofili mv., EMK art. 8 og art. 14. Hoffmann mot Østerrike (krenkelse av mor som var Jehovas vitner) og Mouta mot Portugal (krenkelse av far som var homoseksuell)  Far vil ha foreldreansvar, EMK art. 8, i saker hvor: mor ønsker å adoptere bort barnet ved fødselen, Görgülü mot Tyskland mor er død, og stefar har fått foreldreansvaret. C mot Finland  Mor/far får ikke samvær, art. 8, Süss mot Tyskland, Skugor mot Tyskland  Manglende sanksjoner, liten fremdrift i sakene og saksbehandlingsfeil, jf. også EMK art. 6 (rettferdig rettergang). Høyesterett vurderte barnets beste og forholdet til EMK art. 8 i Rt. 2011 s.1439

Rt. 2011s.1439 Saken gjaldt foreldreansvar og fast bosted for en syv år gammel datter etter at moren døde, jf. bl. §§ 38 og 63. Tvist mellom barnets far og stefaren. Høyesterett fant at barnet skulle bli boende hos sin stefar. Stefaren hadde vært en nær omsorgsperson siden barnet var to år gammelt. Retten uttalte at biologisk tilknytning bare er ett av flere momenter i en totalvurdering av barnets beste, og viste til uttalelser i EMD-sakene Görgülü mot Tyskland og C mot Finland (EMD-2001-74969) avsnitt 43: « Article 8 requires that the domestic authorities should strike a fair balance between the interests of the child and those of the parents and that, in the balancing process, particular importance should be attached to the best interests of the child which, depending on their nature and seriousness, may override those of the parents.»

1 Velkommen !. 2 Studenten skal ha god kunnskap om:  Formuesforholdet under ekteskapet, herunder reglene om ektefellers råderett, gjeldsansvar og gaveoverføringer.

Similar presentations

Presentation on theme: "1 Velkommen !. 2 Studenten skal ha god kunnskap om:  Formuesforholdet under ekteskapet, herunder reglene om ektefellers råderett, gjeldsansvar og gaveoverføringer."— Presentation transcript:

Similar presentations

About project

Feedback

Log in

Auth with social network:

1 Velkommen !. 2 Studenten skal ha god kunnskap om:  Formuesforholdet under ekteskapet, herunder reglene om ektefellers råderett, gjeldsansvar og gaveoverføringer.

Similar presentations

Presentation on theme: "1 Velkommen !. 2 Studenten skal ha god kunnskap om:  Formuesforholdet under ekteskapet, herunder reglene om ektefellers råderett, gjeldsansvar og gaveoverføringer."— Presentation transcript:

Similar presentations

About project

Feedback