1. SMITTEKJEDEN Studiekrav 3 – KULL 2007 HSH Gruppe B3.2:
Unni Eide, Lise Røksund, Marit Birkenes Steinsbø og Berit Marie Nesse
Veileder: Inger Staume Epland
Presentasjon av gruppe B 2.2:navn.Presentasjon av veileder:Inger Staume Epland. Presentasjon av oppgaven smittekjeden.

2. PROBLEMSTILLING HVORDAN FOREBYGGE SPREDNING AV MRSA
I NORSKE HELSEFORETAK?
1. INNLEDNING
I denne oppgaven har vi valgt å fokusere på smittekjeden i forhold til MRSA, og å avgrense oppgaven til å drøfte hvordan smittespredning av MRSA kan forebygges i norske helseforetak.
PROBLEMSTILLING
Hvordan forebygge spredning av MRSA i norske helseforetak?
PRESENTASJONEN VIL INNEHOLDE.
Begrepsforklaring.
Beskrive smittekjeden ifg MRSA.
Hvordan forebygge,påvirke/bryte smittekjeden,ift MRSA
Inkl rollespill. ved hjelp av video
Avsluttningsvis vil vi vise hvor vi kan holde oss oppdatert på internett.

3. Definisjonen på MRSA er hentet fra Medisinsk Ordbok (2004):
BEGREPSAVKLARING
Definisjonen på MRSA er hentet fra Medisinsk Ordbok (2004):
MRSA er ”forkortelse for methicillinresistens hos gule stafylokokker, Stafylococcus aureus".
BEGREPSAVKLARING
Definisjonen på MRSA er hentet fra Medisinsk Ordbok (2004): MRSA er ”forkortelse for methicillinresistens hos gule stafylokokker, Stafylococcus aureus".

4. SMITTEKJEDEN SMITTEKJEDEN
Alle leddene i en smittekjede må være til stede for at smitteoverføring skal kunne skje .De seks leddene er:smittestoff, smittekilde, utgangsport, smittemåte, inngangsport og smittemottager.
I praksis reduserer vi smittefaren ved å påvirke eller fjerne ett eller flere ledd. For å kunne kunne iverksette effektiv smitteforebygging, er kunnskap om smittekjeden en forutsetning.
Vi vil nå beskrive de ulike leddene i smittekjeden.

5. SMITTESTOFF. Mikroskopisk bilde av gule stafylokokker
slik en finner dem i puss fra et sår. De små blå kulene er stafylokokker
4.1 SMITTESTOFF
Smittestoff kan være bakterier, virus, sopp, parasitter og prioner
MRSA er en bakterie og tilhører gruppen grampositive kokker. De er også kalt sykehusbakterier. MRSA forekommer hyppig i land utenfor Norden og Norge, men er fortsatt sjelden her. Likevel har vi sett en foruroligende økning i de siste årene, og det bekymrer norske helsemyndigheter.
(Fagforbundet, 2007).
Ifølge Nasjonalt folkehelseinstitutt (2007) er mer enn 75% av alle gule stafylokokker er i dag resistente for penicillin på grunn av betalaktamaseproduksjon. Meticillin ble introdusert i 1959, som det første betalaktamase-stabile penicillinet. I dag benyttes andre betalaktamase-stabile penicilliner som kloksacillin/dikloksacillin (oxacillin) eller klindamycin og cefalosporiner ved behandling av infeksjoner forårsaket av gule betalaktamanti-bakterielle midler, og kan være resistente mot flere andre typer antibiotika.
Nasjonalt folkehelseinstitutt har vurdert faren for overføring av MRSA mellom svin og mennesker i Norge. Det har hittil ikke vært indikasjoner på MRSA-smitte mellom svin og mennesker.

6. der mikrober overlever og formerer seg – smittekilden
Smittestoffet
må ha en kilde
der mikrober overlever
og formerer seg – smittekilden .
I helseinstitusjoner, spesielt i sykehus, vil det være en større opphopning av smittestoff enn ellers i samfunnet. Friske personer kan være smittebærere uten å vite om det, og de kan bevege seg fritt omkring. Dette kan være både personale og besøkende, i tillegg til servicepersonell, samt fysioterapeuter, portører, osv. Dødt materiale kan også være en smittekilde, eksempel som kan nevnes er dørhåndtak, vannkraner, instrumenter, mat, tekstiler, etc.
Videre er, ifølge Kristoffersen (Kristoffersen, Nortvedt & Skaug, 2005), smittestoffet gule stafylokokker en type bakterier som er en del av normalfloraen hos friske mennesker. Disse mikroorganismene er vanlige i nesen eller på huden hos oss mennesker. Uten at vi er klar over det er vi da bærere. De som er mest utsatt er nyopererte pasienter, svake eldre mennesker eller andre med nedsatt immunforsvar.
Nasjonalt folkehelseinstitutt (2004) hevder at bakteriene kan holde seg i live i ukevis, trolig opptil flere måneder, og fortsatt være patogene.

7. UTGANGSPORT, SMITTEMÅTE, INNGANGSPORT
Utgangsport for MRSA-bakteriene kan være nese, normalflora eller MRSA-infiserte sår hos mennesker. All smitteoverføring er avhengig av en viss mengde smittestoff, en smittedose. Det er umulig å vurdere eller se hvor stor smittedose den enkelte tåler (Akribe AS, 2003).
4.4 SMITTEMÅTE
MRSA smitter ved kontaktsmitte. Mikroorganismene kan overføres ved direkte eller indirekte kontakt.
Smitte kan spres fra personale som er bærere, eller fra pasient til pasient, via personalets hender.
Pasienter kan selv være bærere, og kan spre eller infisere seg selv.
Ifølge Nasjonalt folkehelseinstitutt (2004) antas partikler i luft å spille en vesentlig rolle for etablering av smittebærertilstand på neseslimhinnen.
4.5 INNGANGSPORT
Inngangsport kan være åpne sår, for eksempel nyopererte, åpninger i forbindelse med kanyler, kateter, etc.

8. SMITTEMOTAKER HVEM BLIR SÅ SMITTET? 4.6 SMITTEMOTTAKER
Smittemottaker må ha en inngangsport og et individ som er mottakelig nok.
Hvem blir så smittet?
Alvorlig syke pasienter er mest utsatt for å utvikle infeksjon hvis de blir eksponert for bakterien. Bakterien har dukket opp både i og utenfor sykehus, hos pasienter som har vært i utlandet og som ikke har vært i utlandet. Pasienter og helsepersonell som har vært i kontakt med helsevesenet i utlandet regnes imidlertid for mer utsatt, iflg. folkehelse (sitert i nsf student , 2007, side 278.) Pasienter med et dårlig immunforsvar eller alvorlig sykdom kan imidlertid utvikle sykdom ved å overføre bakterien, for eksempel fra nesen til et sår. Hvis bakterien blir påvist hos pasienter eller helsepersonell gjelder helt bestemt retningslinjer.
Allmenn nedsatt resistens kan vi også se hos eldre mennesker og hos nyfødte, særlig premature eller for tidlig fødte. Den lokale resistensen kan også være nedsatt, slik vi ofte ser det når hud og slimhud er blitt skadd etter forbrenninger og frost, eller ved operasjonssår og sår på grunn av forstyrrelse av sirkulasjonen.
Det som avgjør hvor infeksjonssykdommene finnes og hvorledes de ter seg hos folk, er først og fremst forholdet mellom smittestoff og vertsorganismen i det sams miljøet. Det er den biologiske resistensen og immuniteten som avgjør hvor mottakelig en vertsorganisme er for en infeksjonssykdom.

9. HVORDAN FOREBYGGE?
HÅNDHYGIENE
ANTIBIOTIKABRUK

10. Vi kan holde oss oppdatert på www.fhi.no/she/mrsa
KONKLUSJON
De nasjonale MRSA-retningslinjene er under revisjon og forventes ferdigstilt i løpet av andre halvår 2007.
Vi kan holde oss oppdatert på
I vårt arbeid med oppgaven har vi kommet frem til hvor viktig det er med god kunnskap om hygiene, for å hindre smittespredning. Det er viktig å ha oppfriskningskurs for personale med jevne mellomrom. Informasjon gir fokus på problemet, og er i seg selv forebyggende. Vi som studenter og fremtidige sjukepleiere, kan med vår kunnskap være med på å forebygge spredning av farlige infeksjonssykdommer i norske helseforetak.
Kan vise på Internett